Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Det annet komme/Et land med et levende forhold til Guds hjerte
Et land med et levende forhold til Guds hjerte 2017-03-05T20:46:10+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Det annet komme

3. Hvor kommer Messias tilbake

3.2. Et land i Det fjerne østen

3.2.1.    Et land med et levende forhold til Guds hjerte

Utvalgt landFor det første, hvis vi tar utgangspunkt i at det landet Gjenkomstens Herre kommer til, må ha et levende forhold til Guds hjerte, ser vi at Korea er et land forberedt av Gud. Helt siden syndefallet og fram til i dag har Gud hatt et hjerte fyllt med «han» [3]. Vanligvis beskriver vi Gud som herlighetens Gud, som står høyt over oss. Men det er fordi vi ikke kjenner Guds hjerte. På grunn av at Adam og Eva, Guds barn, falt, har Guds foreldrehjerte vært tynget ned av sorg, som hos foreldre som har mistet sine barn. Han har vandret gjennom den syndefulle, onde verden for å frelse dem, men visste knapt hva han skulle gjøre da de begikk forferdelige, umenneskelige forbrytelser.
Det menneske, den familie eller det folk som kjemper mot Satan i Guds sted her på jorden, kan derfor umulig unngå en vei med tårer og lidelse. Hvordan skulle trofaste sønner og døtre, som selv føler det «han» [4] som deres foreldres hjerter er fylt med, kunne leve et lettsindig liv?
Ettersom Messias er den som «bærer på» Guds hjerte, som er fylt med «han», og han kommer for å tjene Gud og befri ham fra hans sorg, kan han ikke komme til et folk som er tilfreds med livet og lever i materiell overflod. Det folk som skal ta imot Messias, må ha et dypt forhold til Guds hjerte. Det må med andre ord gå en lidelsens vei og oppleve samme sorgfylte, triste situasjon som Gud, for at det skal bli hans trofaste og pliktoppfyllende sønner og døtre, som arver hans hjerte.
Det første Israel gikk en slik vei. «Det andre Israel» gikk likeledes en lidelsens vei. På samme måte må også «det tredje Israel» nødvendigvis gå en vei full av lidelse og prøvelser. Korea har opplevd en trist historie, men nådde likevel toppen hva lidelse angår i sin nyere historie. Dette var den vei Korea måtte gå som «det tredje Israel». Selv mens landet gikk gjennom lidelse og elendighet, bevarte Korea en homogen arvelinje og utviklet trofast gode tradisjoner med respekt og lojalitet. Selv på høyden av sin nasjonale makt begynte Korea aldri noen krig mot andre nasjoner. Guds strategi har alltid vært å seire etter først å ha blitt angrepet. Dette er helt forskjellig fra Satans strategi, som er å gå til angrep først. Det koreanske folk har opprettholdt sin homogene slektslinje, sitt karakteristiske språk [5], sin tradisjonelle nasjonale ånd og har beholdt integriteten i sin egen kultur trass i utallige invasjoner [6] i løpet av en nesten 5000 år lang historie. I menneskehetens historie er det vanskelig å finne et slikt eksempel. Selv gjennom en slik sorgfylt historie har det koreanske folk vist en dyp respekt for rettferdighet og fred. Det er blitt oppdratt til å ha et forhold til Gud og respondere på ham .

Les videre

Fotnoter:

3)  «Han» er et koreansk uttrykk, som i denne sammenheng kan oversettes med «Guds frustrerte og lidende foreldrehjerte fordi hans brennende håp for oss mennesker, som han elsker så høyt, ikke har kunnet oppfylles.» (Se God’s Heart of Han; Not Resentment, en preken av Rev. Zin Moon Kim 24. juni 1990, fra april-utgaven 1991 (side 7) av Unification News, utgitt av HSA-UWC, 4 West 43rd Street, New York, NY 10036, USA.
I prekenen The Heart of Heaven in Relation to Elijah fra boken Sermons of the Reverend Sun Myung Moon, Volume 6 (side 25), utgitt av HSA Publications, New York, USA, 1996, blir uttrykket oversatt som «a subject’s sorrowful and tearful lamentation toward the object who refuses to receive the subject’s unlimited love (suffering love). It comes into being when it is not possible to commune with the object and when there is a passive feeling of bitterness and/or an active feeling of vengefulness.»

4)  Se fotnote 3. «Han» blir her brukt i betydningen «Foreldrenes frustrerte og lidende hjerte fordi deres brennende håp for sine barn , som de elsker så høyt, ikke har kunnet oppfylles.»

5)  Koreansk er et altaisk språk og ligner strukturelt sett mye på japansk. Fra omtrent 300 e.Kr. har mange kinesiske lånord kommet inn i språket. I 1440-årene ble et eget fonetisk alfabet, kalt hangul, utviklet under kong Sejong (1397-1450). Opprinnelig besto det av 28 skrifttegn. I dag brukes 24 av disse. Før hangul ble kinesiske skrifttegn brukt. Det er lett å lære seg hangul, noe som har bidratt sterkt til å overvinne analfabetisme. Hangul er ofte beskrevet som et av verdens mest vitenskapelige og nøyaktige alfabeter. Nord-Korea bruker bare hangul. I Sør-Korea brukes fremdeles også kinesiske skrifttegn.

6)  Ifølge dr. An Pyong-uk, i en artikkel kalt «Positive Concept of the Nation» i vårutgaven av Korea Journal i 1971, har det vært 148 forsøk på å invadere Korea bare de siste tusen år, fra 918 som markerer begynnelsen på Koryo-dynastiet. Det gamle Koguryo-riket (37 f.Kr.- 668 e.Kr. ble invadert av Han-Kina, Sui-Kina og Tang-Kina. Under Koryo-dynastiet (936-1392) ble tre store invasjoner slått tilbake, før Kublai Khans horder angrep på 1200-tallet. Japan invaderte fra 1592-98 og mandsjuene i 1627 og 1636. Korea ble et japansk protektorat i 1905 og en del av det japanske imperiet fra 1910-45.