Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/De «siste dager»/Tegn på at den andre velsignelsen er i ferd med å bli gjenoppreist
Tegn på at den andre velsignelsen er i ferd med å bli gjenoppreist 2017-04-08T23:32:00+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Menneskehetens histories «siste dager»

3. Vår tid er historiens «siste dager»

3.2. Tegn på at den andre velsignelsen er i ferd med å bli gjenoppreist

Guds andre velsignelse til mennesket var at Adam og Eva skulle bli fullkomne som sanne foreldre og skape den opprinnelige idealfamilie. Familien deres ville bli selve midtpunktet for et forent samfunn og en forent verden. Den andre velsignelsen betyr derfor at verden vil bli til en global familie. Den grunnleggende enhet i en slik verden vil være idealfamilien. Gjennom den, og sentrert om en sann kjærlighetstradisjon, vil Gud opprette et forent globalt kulturområde under Guds kjærlighetsherredømme.
Adam og Eva falt imidlertid og ble foreldre med arvesynd (opprinnelig synd, ursynden). Dermed ble alle mennesker barn med en ond natur, og en verden full av restriksjoner under det ondes herredømme ble etablert. Vi kan derfor se hvordan Gud har arbeidet gjennom religion og ved å utvikle de ytre aspekter ved sivilisasjonen for at verden skal bli som en forent familie og for å opprette et forent, verdensomspennende kulturområde.
Gjennom historien har det oppstått mange forskjellige kulturer. Etter hvert opprettet Gud nye religioner. Med disse som sentrum utviklet det seg stadig høyere kulturer, som absorberte de lavere kulturene. Slik ble de mange lavere kulturene smått om senn absorbert av de høyere og mer universelle. I dag kan vi se at det er i ferd med å utvikle seg fire store kulturområder, hvert med én eller flere verdensreligioner som sentrum: ett basert på den kristne religion, ett på islam, ett på hinduisme og ett på den fjerne Østens religioner (med buddhisme, konfutsianisme og taoisme som de sentrale). Dette viser at Guds andre velsignelse er i ferd med å bli gjenoppreist.
En forent verdenskultur, sentrert om Guds sanne kjærlighet, vil bli virkeliggjort når alle mennesker blir brødre og søstre, som tjener og viser omsorg for Gud på samme måte som vi gjør mot våre foreldre. Fra denne synsvinkelen er kristendommen den sentrale religion i arbeidet med å oppfylle Guds gjenoppreisningsplan. Den kristne lære beskriver nemlig Gud som menneskehetens Forelder. De kristne venter også på Gjenkomstens Herre, som kommer for å opprette et sant eksempel på foreldrekjærlighet. Videre lærer kristendommen at vi må bli født på ny for at vi skal bli gjenoppreist som Guds sanne barn, som virkelig elsker sin Forelder.
Mens Gud på det indre plan har arbeidet gjennom religion for å skape en forent verdenskultur, kan vi også forstå at han på det ytre plan har arbeidet for å skape en mer åpen verden uten en mengde barrierer og restriksjoner. Følgelig, som et resultat av Guds arbeid for å realisere sin gjenoppreisningsplan, har menneskeheten, på en tidligere ukjent måte, siden den annen verdenskrig blitt oppmerksom på nødvendigheten av internasjonalt samarbeid og en verdensregjering. De forente nasjoner og mange internasjonale organisasjoner er blitt opprettet for å vareta og fremme den aktive og konstruktive interesse som finnes for internasjonalt samarbeid og internasjonal kontroll på en rekke områder. Disse omfatter alt fra matvareressurser og distribusjon av næringsmidler til bruk av havet og dets rikdommer, fra atomkraft og økologi til internasjonal lovgivning. Det er også en voksende interesse for omsorg for barn (f.eks. fjernadopsjon og UNICEF [3] , katastrofehjelp (f.eks. Det Internasjonale Røde Kors [4] ), verdens helse (f.eks. Verdens Helseorganisasjon [5] ) og verdensøkonomi (f.eks. Det internasjonale pengefondet [6] og Verdensbanken [7] ), bare for å nevne noen få av områdene hvor internasjonalt samarbeid forlengst har sprengt landegrensene. Gjensidig økonomisk avhengighet og samarbeid har vokst i en slik grad at de utviklede landene er blitt markedsplasser der folk fra hele verden kjøper og selger varer fra alle land. Vi befinner oss derfor i et mangfoldig verdenssamfunn hvor forskjellige raser og nasjonaliteter omgås hverandre, lærer hverandres språk, og utveksler skikker, matvarer og handelsvarer fra hele verden.
Som følge av store fremskritt innen transport og kommunikasjonsteknologi har verden «skrumpet» i en slik grad at vi i dag kan reise til nesten hvor som helst på vår klode på noen få timer. For sytti eller åtti år siden ville vi ikke være i stand til å komme oss lenger av gårde enn et par hundre kilometer på noen få timer. Den verden folk kjente på den tiden, var en mye mindre verden. Det er i dag enkelt å reise til fjerne mål. Derfor er det blitt helt vanlig å dra utenlands. Slik reisevirksomhet har ført til en hittil ukjent kulturell utveksling, internasjonal harmoni og at forskjellige folkeslag får forståelse for hverandres liv og skikker. Av den grunn befinner vi oss i dag på terskelen til en forent verden.
I det tjuende århundre har det også på verdensplan utviklet seg en tendens til å uttrykke broderlig kjærlighet i form av toleranse og forståelse for folk som er forskjellige fra oss. Det var umulig å finne noe lignende før i tiden. En slik utvikling er et resultat av Guds arbeid for å realisere sin plan for å gjenoppreise den andre velsignelsen. Et lignende resultat er utviklingen mot en global familie og sann kjærlighet mellom mennesker. Dette er spesielt kommet til uttrykk etter den annen verdenskrig. Da fikk de beseirede nasjoner en særdeles god behandling av de demokratiske seierherrer. Da fikk kolonier og territorier sin selvstendighet. Siden da har vi også kunnet være vitner til en raskt voksende økumenisk bevegelse, kulturell utveksling, internasjonale adopsjoner og ekteskap mellom mennesker fra forskjellige raser og nasjoner.
Disse håp vil bli helt oppfylt, og disse utviklingstendensene vil nå sin fullkommenhet når historien vil gi sin endelige gave til menneskeheten: Gjenkomstens Herre og den nye universelle ideologi som han bringer. Da vil Guds hjerte og en gudssentrert ideologi bli åpenbart. Intet hjem kan bli et virkelig hjem uten foreldre. Derfor vil menneskets lengsel etter harmoni og kjærlighet endelig bli oppfylt når Gud og Gjenkomstens Herre kan innta posisjonen som menneskehetens foreldre.

Les videre

Fotnoter:

3) UNICEF (United Nations’ International Children’s Emergency Fund) ble opprettet i 1946 for å utføre hjelpearbeid i Europa og Asia etter den annen verdenskrig. Fra 1950 har UNICEF hovedsakelig vært opptatt med langsiktige prosjekter på områder som helse, utdannelse og ernæring for barn i den tredje verden.

4) Det Internasjonale Røde Kors ble opprettet i 1864 for å yte hjelp til ofre av krig. Nasjonale Røde Kors foreninger i 125 land utfører i dag et mangesidig hjelpearbeid. Røde Kors emblemet er et rødt kors på hvit bunn, men i de fleste muslimske land er korset erstattet med en rød halvmåne.

5) Verdens Helseorganisasjon (World Health Organisation [WHO]) er et FN-organ, som ble etablert i 1948 for at alle mennesker skal kunne oppnå best mulig helse.

6) Det internasjonale pengefondet (International Monetary Fund [IMF]) er et FN-organ, som ble opprettet i 1944. Pengefondet overvåker verdens valutaer og yter hjelp i form av lån til land som har store problemer med betalingsbalansen til utlandet.

7) Verdensbanken (World Bank) er et FN-organ, som ble stiftet i 1944 og har nå 180 medlemsland. Verdensbanken arbeider for å bekjempe fattigdom og gir råd og lån til land som har problemer med sin økonomiske utvikling.