Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/De «siste dager»/Det har vært flere «siste dagers»-perioder
Det har vært flere «siste dagers»-perioder 2017-04-08T20:30:17+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Menneskehetens histories «siste dager»

1. Betydningen av begrepet «siste dager»

1.3. Det har vært flere «siste dagers»-perioder

     Med et brennende hjerte har Gud arbeidet uten opphør for å gjenopprette en god verden i samsvar med skapelsesidealet. Derfor har han stadig forsøkt å realisere sin plan med menneskehetens histories «siste dager». Hver gang har imidlertid mennesket unnlatt å oppfylle sin del av ansvaret, og følgelig er Guds plan forblitt uoppfylt. For at den skal bli realisert, vet vi ifølge Skapelsesprinsippene at det ikke bare er Guds evne det kommer an på. Mennesket må samarbeide med Gud og oppfylle sin del av ansvaret. Realiseringen av Guds plan med historiens «siste dager», som også må realiseres for å oppfylle skapelseshensikten, avhenger heller ikke av Guds evne alene. Det er helt nødvendig at mennesket tar sin del av ansvaret.
Men det har mennesket aldri gjort. Av den grunn antyder Bibelen at det har vært flere forsøk på å gjennomføre historiens «siste dager»: Noahs tid, Jesu tid og tiden for Gjenkomsten. På Noahs tid sa Gud: «Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden» (1. Mos 6,13). Det viser at den tiden også var en «siste dagers»-periode. Gud hadde til hensikt å gjøre slutt på seksten hundre års (i bibelsk forstand) historie med synd og ondskap ved hjelp av syndfloden. Gud ville holde dom over all synd og ondskap. Ved å opprette en ideell verden under sitt herredømme, sentrert om familien til Noah, som i en troløs verden trodde på Gud, ville han virkeliggjøre sin plan om å innlede en historie full av godhet. Derfor var den tiden en «siste dagers»-periode. På grunn av Kams feiltrinn kunne imidlertid ikke Noahs familie oppfylle sin del av ansvaret (jf. 10. kapittel, Noahs familie og Guds gjenoppreisningsarbeid). Av den grunn kunne ikke Guds hensikt med historiens «siste dager» realiseres på den tiden. Selv om Guds plan for historiens «siste dager» ikke kunne fullføres med Noah som hovedperson, fortsatte Gud likevel sitt gjenoppreisningsarbeid, fordi hans opprinnelige hensikt er absolutt. Sentrert om profetene gjorde Gud forberedelser for igjen å kunne iverksette sin plan med historiens «siste dager», slik at han skulle kunne holde dom over synd og ondskap og gjenopprette en ideell verden.
Jesus kom på dette forberedte grunnlaget [1] for å gjøre slutt på den syndige og onde verden og opprette skapelsesidealets verden på nytt. Tiden for hans komme markerte derfor et nytt forsøk på å gjennomføre historiens «siste dager». Det er grunnen til at Jesus henviste til seg selv som en som kommer som en dommer (Joh 5,22). Derfor profeterte Malaki: «Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp […] så hverken rot eller gren blir igjen» (Mal 4,1).
Ved ikke å tro på Jesus, feilet jødefolket i å oppfylle sin del av ansvaret. Dette gjorde at de «siste dager» som Gud hadde planlagt sentrert om Jesus, nå måtte utsettes til tiden for Gjenkomsten. Derfor er den tiden også en «siste dagers»-periode. Jesus uttrykte nettopp det da han sa: «Og som det gikk til i Noahs dager, slik skal det gå når Menneskesønnen kommer» (Luk 17,26). Det er fordi tiden for Gjenkomsten er en slik «siste dagers»-periode, at Matteus 24,29 sier at forunderlige mirakler og forandringer vil skje i himmelen og på jorden.

Les videre

Fotnoter:

1) Gjennom profetene hadde Gud forberedt et grunnlag for Jesus. Hva dette fundamentet besto i, blir beskrevet i 8. kapittel, Oversikt over gjenoppreisningsprinsippene, seksjon 2.3., Fundamentet for Messias.  Se også 13. kapittel, Jesu rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid.