Inndelingen av tidsaldrene 2017-03-12T16:22:26+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

De parallelle tidsaldre i gjenoppreisningshistorien

2. Inndelingen av gjenoppreisningshistoriens tidsaldre basert på tidsidentitet

2.1.  Inndelingen av tidsaldrene

I og med at fundamentet for Messias på familienivå ble etablert, sentrert om Abrahams familie, ble for første gang i menneskets historie et seierrikt fundament som Gud kunne bruke, dannet her på jorden. Endelig, fra Abrahams familie, var det tilstrekkelig grunnlag til at Gud virkelig kunne utføre sitt gjenoppreisningsarbeid. Hvilken betydning hadde da menneskehetens historie før Abraham?
       Før det seierrike fundamentet ble opprettet, hadde Abraham mislyktes med sitt første offer. Hans fiasko førte til at alt som var oppnådd forut for det seierrike fundamentet, ble gitt til Satan. Resultatet ble derfor at historien før Abraham bare kom til å dreie seg om å forberede et fundament for arbeidet med å realisere Guds gjenoppreisningsplan. Abrahams etterkommere var det folket som Gud utvalgte for dette arbeidet. Slik det hele utviklet seg, kan vi beskrive perioden fra Adam til Abraham som en epoke da grunnlaget for Guds gjenoppreisningsarbeid ble opprettet. Denne perioden kalles derfor «den av tidsaldrene i gjenoppreisningshistorien da grunnlaget for gjenoppreisning ble lagt».
Hvis vi tar utgangspunkt i tidsidentiteten til de forskjellige parallelle epokene i gjenoppreisningshistorien, blir denne perioden tidsalderen med en symbolsk tidsidentitet. Det var da Gud ønsket å opprette fundamentet for Messias på familieplan gjennom sitt gjenoppreisningsarbeid.
       Perioden fra Abrahams familie til Jesus var en tidsalder da alt som var gått tapt i den foregående tidsalder, måtte gjenoppreises ved å gjøre ting godt igjen. Derfor kaller vi denne perioden «den av tidsaldrene i gjenoppreisningshistorien som representerer gjenoppreisning». Hvis vi tar utgangspunkt i tidsidentiteten til de forskjellige parallelle epokene i gjenoppreisningshistorien, representerer denne perioden tidsalderen med en billedlig tidsidentitet. Det var da Guds gjenoppreisningsarbeid skulle opprette fundamentet for Messias på det nasjonale plan.
Jesus kom for å fullføre gjenoppreisningsarbeidet. Hvis jødedommens og jødefolkets representanter hadde fulgt Jesus, ville Guds gjenoppreisningsarbeid ha blitt fullstendig fullført på den tiden. Menneskets syndige og onde historie ville ha tatt slutt. En ny historie med Gud i sentrum, og i overensstemmelse med skapelsesidealet, ville ha begynt. Den «nye himmel» og den «nye jord» som Bibelen omtaler, ville ha blitt opprettet på den tiden. Men på grunn av det utvalgte folks manglende tro på Jesus, måtte han gå korsets vei. Dette førte til at Guds gjenoppreisningsarbeid ikke lot seg fullføre. Jesus kunne ikke annet enn å love Det annet komme. Tiden for Gjenkomsten ble således de troendes håp.
Følgelig kunne ikke Guds gjenoppreisningsarbeid bli fullført i tidsalderen fra Jesu korsfestelse til Det annet komme. Denne epoken representerer derfor en forlengelse av tidsalderen for gjenoppreisning og ble en periode som gjenoppreiste sistnevnte tidsalder gjennom godtgjørelse. Tiden fra korsfestelsen til Gjenkomsten kalles derfor «forlengelsen av tidsalderen for gjenoppreisning». Hvis vi tar utgangspunkt i tidsidentiteten til de forskjellige parallelle epokene i gjenoppreisningshistorien, representerer denne perioden tidsalderen med en substansiell tidsidentitet. Det var epoken da Guds gjenoppreisningsarbeid skulle opprette fundamentet for Messias på verdensplan.

Les videre