Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/De parallelle tidsaldre/Hva parallelliteten mellom de tre tidsaldrene i Guds gjenoppreisningsarbeid besto i
Hva parallelliteten mellom de tre tidsaldrene i Guds gjenoppreisningsarbeid besto i 2017-01-11T19:58:53+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

De parallelle tidsaldre i gjenoppreisningshistorien

2. Inndelingen av gjenoppreisningshistoriens tidsaldre basert på tidsidentitet

2.2.  Hva parallelliteten mellom de tre tidsaldrene i Guds gjenoppreisningsarbeid besto i

Som allerede forklart i begynnelsen av dette kapittelet, har hver av de tre ovennevnte tidsaldrene i Guds gjenoppreisningsarbeid til hensikt å opprette fundamentet for Messias. Derfor, og fordi dette er noe som avhenger av at mennesket oppfyller sin del av ansvaret, kan vi se hvordan menneskehetens historie viser en parallellitet mellom tidsaldre, der lignende betingelser, begivenheter og personer dukker opp. Vi skal her ta for oss tidsalderen med billedlig tidsidentitet (perioden fra Abraham til Jesus) og tidsalderen med substansiell tidsidentitet (fra Jesus til Gjenkomsten). I en fremtidig publikasjon, som vil bli en videregående forklaring av Enhetsprinsippene [1], skal vi se på hvordan disse to tidsaldrene ligner på tidsalderen med symbolsk tidsidentitet (tidsalderen fra Adam til Abraham).
I tidsalderen for gjenoppreisning var det utvalgte israelsfolket det sentrale folk med ansvar for å fremme Guds gjenoppreisningsarbeid. Den sentrale historiske oversikt over denne perioden får vi naturligvis fra israelsfolkets historie, med jødedommen i en sentral rolle. En detaljert beskrivelse av dette finner vi i Det gamle testamente.
I epoken som representerer forlengelsen av tidsalderen for gjenoppreisning, var det sentrale folk, som var ansvarlig for å fremme Guds gjenoppreisningsarbeid, ikke Israel, men de kristne som trodde på og fulgte Jesus. De kristne arvet Israels oppgave og ble derfor «det andre Israel». Derfor gir kristendommens historie oss en oversikt over den sentrale historiske utvikling i denne tidsalderen i Guds gjenoppreisningsarbeid.
       Tidsalderen for gjenoppreisning er inndelt i seks delperioder: perioden med slavearbeid i Egypt, dommernes tidsalder, det forente kongerikes tidsalder, det delte kongerikes (nordrikets og sørrikets) tidsalder, perioden med jødefolkets babylonske fangenskap og hjemkomst samt forberedelsesperioden for Messias’ komme.
Epoken som utgjør forlengelsen av tidsalderen for gjenoppreisning, kan likeledes inndeles i seks delperioder: perioden med forfølgelse i Romerriket, perioden med de kristne kirker under patriarkalsk styre, det kristne rikes tidsalder, det delte kristne rikes (østfrankerrikets og vestfrankerrikets) tidsalder, perioden med pavens eksil og tilbakekomst samt forberedelsesperioden for Messias’ annet komme.
De nesten to tusen årene som skiller de to periodene, er ikke den eneste forskjellen mellom tidsalderen for gjenoppreisning og epoken som representerer dens forlengelse. Det finnes også forskjeller når det gjelder folk, naturlige omgivelser og kulturell bakgrunn. Ikke desto mindre er det klare paralleller mellom hver av de seks delperiodene i tidsalderen for gjenoppreisning og deres tilsvarende delperiode i epoken som utgjør forlengelsen av tidsalderen for gjenoppreisning. Hva disse parallellene består i, er beskrevet nedenfor. Disse bemerkelsesverdige likhetene er et klart uttrykk for at menneskehetens historie har utviklet seg i samsvar med den levende Guds ustanselige gjenoppreisningsarbeid ved å gjøre ting godt igjen.

Les videre

Fotnoter:

1)  Det var lenge snakk om å utgi «Wolli-kaeyo» (An Outline of the Principle, Level Five). Det ble imidlertid aldri noe av boken.