Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/De parallelle tidsaldre/Forberedelsesperioden for Messias’ komme – 1
Forberedelsesperioden for Messias’ komme – 1 2017-01-11T23:31:02+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

De parallelle tidsaldre i gjenoppreisningshistorien

2. Inndelingen av gjenoppreisningshistoriens tidsaldre basert på tidsidentitet

2.2. Hva parallelliteten mellom de tre tidsaldrene i Guds gjenoppreisningsarbeid besto i

2.2.6.  Forberedelsesperioden for Messias’ komme og forberedelsesperioden for Messias’ annet komme – 1

Etter at de hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon, bygde jødefolket opp igjen det ødelagte templet. De fulgte profeten Malakis veiledning og viste at de angret på sine tidligere synder og avgudsdyrkelse. En reformbevegelse, basert på studium av lovene, vokste fram. Dette markerte begynnelsen på forberedelsesperioden for Messias’ komme. 400 år senere kom Jesus.
Etter at paven hadde vendt tilbake til Roma, begynte reformbevegelser, inspirert av Gud, for at den kristne kirke skulle legge et trosfundament på verdensplan for Gjenkomstens Herre. Renessansen førte til at det bildet som folk hadde av middelalderens religiøse verden, ble sterkt forandret. Inspirert av Gud oppsto en bevegelse for å gjenskape den brennende tro som de første kristne hadde. Martin Luther og flere andre som kjempet for reform, satte i gang Reformasjonen. Den hadde som mål å frigjøre folk fra det åk de var under på grunn av formaliteter og normer samt pavens og prestenes urimelige innblanding i deres liv. Reformasjonen la vekt på å vende tilbake til Gud og Bibelens egne ord. Dette fikk «det andre Israel» til å forberede seg på verdensplan til å kunne ta imot Messias. Den religiøse reformasjonen trengte gjennom middelalderens mørke skyer og begynte en bevegelse som etter hvert spredte evangeliet over hele verden med en tro preget av en ny glød og entusiasme. De 400 årene fra reformasjonen begynte, utgjør forberedelsesperioden for Messias’ annet komme.
Det gamle testamentes tidsalder var en tid da menneskets tro på Gud kom til uttrykk gjennom betingelser på det ytre plan, som f.eks. ved å bære fram offergaver og ved å gjøre det Moseloven sier. I forberedelsesperioden for Messias’ komme måtte derfor det første Israel gå en vei full av lidelse og strabaser på det ytre plan. Det ble invadert av fremmede makter som Persia, Makedonia, Egypt, Syria og Roma [29]. Dette skjedde for at det første Israel skulle kunne gjøre godt igjen hele historien siden Abraham i løpet av forberedelsesperioden for Messias.
Det nye testamentes tidsalder er en tid da menneskets tro på Gud kom til uttrykk gjennom betingelser på det indre plan, som f.eks. bønn og tro på Jesu ord. Derfor måtte «det andre Israel» gjennom hele forberedelsesperioden for Messias’ annet komme gå en strabasiøs vei på det indre plan. Det oppsto mye kaos og forvirring med fremveksten av humanismen, som var Renessansens ledende livssyn, og opplysningstidens tenkning, samt en trosfrihet som hadde en tendens til bare å være overfladisk. Derfor ble den kristne kirke på den tiden utsatt for intense prøvelser på det indre plan, der selve troen ble testet. Dette skjedde for at de kristne skulle kunne gjøre godt igjen hele historien siden Jesu tid ved å overvinne disse prøvelsene.

Les videre

Fotnoter:

29)  Juda kom under det persiske riket da kong Kyros inntok Babylon i 539 f.Kr. Omtrent to hundre år senere beseiret Aleksander den store av Makedonia perserne og utnevnte sin egen administrasjon over Juda. Den styrte i perioden 332-320 f.Kr. Da Aleksanders rike ble delt, kom Juda først under egyptisk (320-198) og deretter under syrisk styre (198-164). Det utvalgte folket kom under romersk herredømme 63 f.Kr. etter at Juda hadde vært en uavhengig stat fra 128 f.Kr.