Delte riker 2017-01-11T23:24:33+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

De parallelle tidsaldre i gjenoppreisningshistorien

2. Inndelingen av gjenoppreisningshistoriens tidsaldre basert på tidsidentitet

2.2. Hva parallelliteten mellom de tre tidsaldrene i Guds gjenoppreisningsarbeid besto i

2.2.4.  Det delte kongerikes (nordrikets og sørrikets) tidsalder og det delte kristne rikes (østfrankerrikets og vestfrankerrikets) tidsalder

Det forente kongerikes tidsalder begynte da Saul ble konge. Han ble etterfulgt av kong David og kong Salomo. Deretter ble riket delt i nordriket, Israel, som besto av ti stammer og var i kain-posisjon, og sørriket, Juda, som besto av to stammer og var i abel-posisjon.

Det kristne rike som begynte med Karl den store, ble også delt. Det ble først delt i tre deler [9] – det østfrankiske riket (Ludvig den tyskes [10] rike), det vestfrankiske riket (Karl den skalletes [11] rike) og det mellomste riket (Lothars [12] rike). Dette skjedde på grunn av motsetningene mellom Karl den stores sønnesønner. Da Henrik I [13] ble konge i Øst-Franken i år 919, begynte det delte kristne rikes tidsalder. Italia kom snart under østfrankisk herredømme. Riket ble da delt i det østfrankiske riket (det tysk-romerske rike, som senere ble kalt Det hellige romerske rike [14]) og det vestfrankiske riket (Frankrike). Østriket var i abel-posisjon og vestriket i kain-posisjon.

Les videre

Fotnoter:

9)  Frankerriket ble delt i 843 ved forliket i Verdun. Karl den stores rike ble forent igjen en kort tid under Karl den tykke, sønn av Ludvig den tyske. Karl den tykke var konge over Øst-Franken og Italia og ble i 885 også konge over Vest-Franken, da karolinggrenen der døde ut. Han ble først avsatt i Øst-Franken og døde så i 888. Dermed ble Frankerriket definitivt delt.

10)  Ludvig II den tyske (804 – 876) var sønn av Ludvig den fromme. Ludvig II den tyske ble konge over de frankiske områdene øst for Rhinen ved riksdelingen i Verdun 843. Ved Mersenavtalen i 870 fikk han også deler av Lothars rike. Dermed hadde østfrankerriket tatt form.

11)  Karl II den skallete (le Chauve på fransk) (823 – 877) fikk ved forliket i Verdun vestdelen av det frankiske rike (omtrent det nåværende Frankrike). Han ble sett på som den første konge av Frankrike, selv om Frankrike da ikke var stort mer enn et begrep.

12)  Lothar I (795 – 855) ble kronet i 823, men da hans far, Ludvig den fromme, døde, gjorde Lothars to brødre opprør. Ved riksdelingen i Verdun fikk brødrene kongetittel, og Lothar ble keiser over det midterste riket (Francia media på latinsk), som besto av Italia og en landstripe som strakte seg helt opp til Frisland. Etter Lothars død delte Karl den skallete og Ludvig II den tyske hans land ved Mersenavtalen 870.

13)  Henrik (Heinrich) I Fuglefanger (ca. 875 – 936) var en saksisk hertug. I 911 døde den karolingiske linje ut i østfrankerriket, og Henrik ble valgt til dets konge i 919. Han samlet frankere og saksere og ble senere også godkjent av schwabere og bayrere. Han tok Lothringen fra vestfrankerne. På denne måten la han grunnen til sin sønns (Otto I) store makt.

14)  Das Heilige Römische Reich Deutscher Nation ble fra 1400-tallet den offisielle betegnelsen for det tysk-romerske rike som ble grunnlagt i 962, da den tyske kong Otto I den store, sønn av Henrik I, ble kronet til romersk keiser. Riket varte helt fram til 1806. Fra midten av 1200-tallet ble keiserdømmet hovedsakelig begrenset til Tyskland.