Home/Enhetsprinsippene/Håndbok i Prinsippene/Adams familie/Guds gjenoppreisningsarbeid og den andre sønnen
Guds gjenoppreisningsarbeid og den andre sønnen 2017-04-14T08:02:04+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Adams familie og Guds gjenoppreisningsarbeid

1. Trosfundamentet

1.2. Guds gjenoppreisningsarbeid og den andre sønnen

Nå var Kain og Abel begge Adams kjøtt og blod. Hvem av de to representerte da det gode og sto i en posisjon som medførte at vedkommende kunne ha et forhold til Gud? Hvem var det ondes representant, som måtte stå i en posisjon som gjorde at vedkommende fikk et forhold til Satan?
       Dette var noe som måtte avgjøres basert på begivenhetenes gang da Eva, syndefallets opphav, falt. Kain og Abel var nemlig begge frukter av Evas fall. Hennes fall skjedde på grunn av to slags utuktige kjærlighetsforhold. Det første var det åndelige fallet forårsaket av kjærlighetsforholdet til erkeengelen. Det andre var det fysiske fallet på grunn av kjærlighetsforholdet til Adam. Disse to falne handlingene var begge syndige gjerninger, men hvis vi vurderer hvilken av de to som var nærmest opp til Guds prinsipper, og som dermed lettere kunne bli tilgitt, kan vi ikke annet enn å velge den andre syndige gjerningen. Den første onde gjerningen var motivert av Evas altfor sterke begjær og ønske om å oppleve det som det ennå var altfor tidlig for henne å oppleve, nemlig å «bli som Gud og få sine øyne åpnet» (1. Mos 3,5). Det åndelige fallet var et helt uprinsipielt forhold med erkeengelen, som ifølge Guds prinsipper aldri skulle ha blitt Evas partner. Den andre falne handlingen derimot var motivert av Evas ønske om å vende tilbake til Guds side, etter at hun innså at den første handlingen var utuktig. Selv om det fysiske fallet hadde skjedd uten Guds tillatelse, var det et forhold med Adam, som ifølge Guds plan var hennes fremtidige ektefelle.
Gud «atskilte» Kain og Abel, begge konkrete frukter av Evas utuktige kjærlighet, basert på de to slags utuktige kjærlighetsforhold Eva hadde, slik at hver av sønnene sto i posisjoner hvor de representerte noe forskjellig. Kain, den første konkrete frukt av fallet, representerte symbolsk sett den første falne handlingen, mellom Eva og erkeengelen. Derfor befant Kain seg i en posisjon som medførte et forhold til Satan. Abel, den andre konkrete frukt av fallet, representerte symbolsk sett den andre falne handlingen, mellom Eva og Adam. Derfor sto Abel i en posisjon hvor han kunne ha et forhold til Gud.
Satan tok først herredømme over den verden som Gud hadde skapt. Den første konsekvensen av det var at Satan, som en herre som hadde brutt med Guds prinsipper, etablerte en verden basert på falske prinsipper. Dette skjedde før Gud kunne opprette en verden i samsvar med sine prinsipper. Derfor plasserte Gud først den eldste sønnen på Satans side og deretter den andre på Guds side. På denne måten, ved å «atskille» dem, slik at hver av dem sto i posisjoner med et forhold til én herre (ett overhode), begynte Gud sitt gjenoppreisningsarbeid.
Gud sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den» (1. Mos 4,6-7). Dette viser at Kain befant seg i en posisjon hvor han var stilt overfor Satan. Da israelittene forlot Egypt, slo Gud i hjel alle de førstefødte blant egypterne og dessuten alle de førstefødte dyr i deres buskaper (2. Mos 12,29). Det står også skrevet at Gud hadde Jakob, den andre sønnen, kjær, men hadde uvilje mot Esau, Isaks eldste sønn, selv mens de fremdeles var i sin mors skjød (Rom 9,11-13). Da Jakob velsignet sine to barnebarn Efraim og Manasse samtidig, velsignet han dem ved å legge hendene i kors slik at den høyre hånden lå på hodet til Efraim, den andre sønnen (1. Mos 48,14). Alle disse tilfellene er eksempler på hvordan Gud i sitt gjenoppreisningsarbeid har hatt et nærmere forhold til sønn nummer to.
Basert på dette prinsippet ble Abel og Kain plassert i posisjoner der hver bare kunne ha et forhold til én herre, henholdsvis Gud og Satan. På denne måten bar de fram offergaver.
       Gud aksepterte Abels offer (1. Mos 4,4) fordi han var i en posisjon som medførte at han var utvalgt av Gud, og fordi han ofret i samsvar med Guds vilje (Hebr 11,4). Slik ble trosfundamentet som skulle legges i Adams familie, opprettet gjennom sønn nummer to, Abel, som bar fram offergaver på en akseptabel måte i stedet for Adam.
Gud mottok ikke Kains offer. Grunnen var ikke at Gud hatet Kain. Heller ikke var det for å ønske ham bare ondt eller for å fordømme ham for all tid. Grunnen var kun at han var plassert i en posisjon som medførte at Satan likte ham best. Derfor kunne ikke Gud ha et forhold til Kain. For at Gud skulle kunne akseptere ham, måtte Kain selv legge en eller annen godtgjørelsesbetingelse for å bli fridd fra posisjonen til den som responderte på Satan. Betingelsen som Kain måtte oppfylle, var rett og slett en godtgjørelsesbetingelse for å bli kvitt sin falne natur.

Les videre