Det symbolske offer – 3 2017-04-18T17:33:36+00:00

Håndbok i Prinsippene (Nivå 4)

Abrahams familie og Guds gjenoppreisningsarbeid

1. Trosfundamentet

1.2. Den nødvendige betingelsen for å gjenoppreise trosfundamentet

1.2.1. Det symbolske offer – 3

       For det første representerte den udelte offergaven noe tilsvarende en situasjon der Kain og Abel ikke hadde klart atskilte posisjoner. Gud hadde derfor ikke noe abel-type objekt som han kunne forholde seg til. For det annet kunne den udelte offergaven sammenlignes med en situasjon der det gode og det onde ikke var blitt atskilt fra hverandre, slik de ble gjennom dommen som storflommen representerte. Fordi det gode og det onde ikke inntok tydelig atskilte posisjoner, ble sluttresultatet at Gud ikke fikk noe godt objekt som han kunne gjennomføre sitt gjenoppreisningsarbeid gjennom. For det tredje ble konsekvensen av en udelt offergave at ingen symbolsk betingelse ble opprettet for å utskille en verden under Guds gode herredømme fra den skapte verden som var kommet under Satans herredømme. For det fjerde betydde de udelte fuglene at det ikke fantes noen helliggjort gjenstand som Gud kunne ha et forhold til. «Dødens» blod var nemlig ikke blitt fjernet, slik at duene ikke kunne innta en helliggjort posisjon.
På det ytre plan hadde Abraham båret fram en offergave til Gud. På det indre plan, derimot, fantes det ingen delt offergave som kunne være et objekt for Gud. Derfor ble resultatet at offergaven ble en syndig gjerning, og at den ble gitt til Satan.
Hva var så følgene av Abrahams feil i det symbolske offeret? Da Abraham mislyktes, sa Gud til ham: «Det skal du vite, at dine etterkommere skal bo som innflyttere i et land som ikke hører dem til. De skal trelle for folket der og underkues av det i fire hundre år» (1. Mos 15,13). En sjokkerende hard straff ble gitt. Det var Abrahams feil som ble straffet. Hvorfor var det da ikke han selv, men hans etterkommere som fikk tvangsarbeid som straff? Hvorfor måtte de sone i fire hundre år?

       På grunn av Abrahams feilslåtte offer ble også den fire hundre år lange godtgjørelsesperioden etter Noah invadert av Satan. Denne perioden hadde vært nødvendig for å etablere Abraham som den sentrale person for trosfundamentet. På Guds side ble det derfor nødvendig med en ny fire hundre års periode med atskillelse fra Satan for å gjenvinne de fire hundre år han hadde tatt. Det var selvsagt umulig å gjennomføre dette i én generasjon. Det lot seg ikke gjøre i Abrahams livstid. Av denne grunn måtte hans etterkommere opprette en godtgjørelsesperiode. Den besto i israelittenes fire hundre år i Egypt, der de ble tvunget til å utføre slavearbeid. Denne perioden med tvangsarbeid var derfor gitt som straff for det uheldige utfallet av Abrahams offer. Samtidig var den også en periode for å forberede et fundament med atskillelse fra Satan for å fremme en ny fase i Guds gjenoppreisningsarbeid.
       Hvis Abraham hadde lykkes i sitt symbolske offer, dvs. hvis han hadde båret fram de tre slags offergaver som trosbetingelsen besto av, i samsvar med Guds vilje, da ville det ha ført til at trosfundamentet ville ha blitt gjenoppreist. Det neste skritt ville ha vært arbeidet med å gjenoppreise det substansielle fundamentet ved å gjøre godt igjen. Det skulle ha funnet sted i Abrahams familie, sentrert om hans sønner. Sønn nummer to, Isak, og den eldste sønnen, Ismael, skulle med andre ord ha opprettet denne godtgjørelsesbetingelsen for å bli kvitt den falne natur. Dette er ikke nevnt i Bibelen i det hele tatt. Grunnen er at Abraham allerede hadde feilet i sitt offer, som skulle ha gjenoppreist trosfundamentet.

Les videre