Skapelsesprinsippene – hovedpkt2 2016-11-24T13:02:48+00:00

GUD

 


Gud er det sentrale og initierende vesen (handlingssubjekt) der de to aspektene ved den tosidige naturen som hans opprinnelige indre natur og opprinnelige ytre «form» utgjør, er i harmoni med hverandre.

Samtidig er Gud det sentrale og initierende vesen (handlingssubjekt) der de to aspektene ved den tosidige naturen som hans maskulinitet (yang) og femininitet (yin) utgjør, er i harmoni med hverandre.

Gud er det maskuline sentrale og initierende vesen (handlingssubjekt) overfor den skapte verden og representerer dens indre natur.

FORHOLDET MELLOM GUD OG DEN SKAPTE VERDEN

 

Hvis vi oppsummerer forholdet mellom Gud og den skapte verden, ser vi at:
Den skapte verden er Guds konkrete «handlingsobjekt», som består av konkrete individuelle sannhetsuttrykk, som hver for seg, ifølge prinsippene Gud skapte etter, er unike uttrykk for sitt usynlige «handlingssubjekt», Gud, sin tosidige natur, enten på symbolplan eller bildeplan.

DEN UNIVERSELLE URKRAFT OG GI-OG-FÅ-FORHOLD

 


Som Skaperen av alt som eksisterer, er Gud det absolutte vesen som eksisterer av seg selv i evighet, utenfor tid og rom.

Også den fundamentale energien som gjør at Gud eksisterer som et slikt vesen, må derfor være absolutt og eksistere av seg selv i evighet.

Den er samtidig kilden til energien som gjør at kreftene og energien nødvendig for de skapte veseners eksistens blir produsert.

Vi kaller denne aller mest fundamentale formen for energi den universelle urkraft.

På grunn av den universelle urkraft danner «handlingssubjekt» og «-objekt»-elementene som alt som eksisterer, består av, et felles grunnlag med hverandre for deretter å inngå et gi-og-få-forhold. Dette gi-og-få-forholdet produserer så all nødvendig energi for alt som eksisterer, dvs. energien nødvendig for ting som ethvert vesens eksistens, formering og virksomhet (funksjoner).

Forholdet som gjør at energi blir produsert gjennom en slik prosess, kalles et gi-og-få-forhold.

Les videre