Kortfattet – Urkraft 2017-01-12T00:29:41+00:00

Prinsippene
( Et 2-timers foredrag)

 

1.2  DEN UNIVERSELLE URKRAFT OG GI-OG-FÅ-FORHOLD

 

Se videoen «Guds energi og vårt grunnlag for den» for et resymé av innholdet i denne seksjonen.

Hvert vesen som er skapt av Gud, har de fundamentale karakter­trekk som indre karakter/ytre form og yang/yin representerer. Hvert skapt vesen reflekterer med andre ord Guds egen eksistensform og har de elementer i seg som er nødvendige for å opprettholde sin egen eksistens. Men eksisterer da ting som helt uavhengige og isolerte vesener, uten forhold til hverandre? Eller eksisterer de i et forhold til hverandre? Fra et rent overfladisk synspunkt eksisterer alle ting som separate vesener. Men alt er skapt av Gud, som selv har en harmonisk natur. Derfor er alt i skaperverket av naturen skapt slik at det eksisterer, vokser og formerer seg bare i harmoniske forhold, der begge parter er gjensidig avhengige av hverandre.

Slike forhold har som mål å realisere ideelle gi-og-få-forhold. Et ideelt forhold blir opprettet når handlingssubjekt- og handlingsobjekt-del [1], de to aspekter som alt som eksisterer, består av, innleder et gi-og-få-forhold med hverandre. Dette forholdet produserer så den nødvendige energi for all eksistens, handling og formering. Hva er så den grunnleggende kraft som produserer slike gi-og-få-forhold?

Alt i skaperverket må først ha energien som virker inne i hvert vesen samt kraften som gjør det mulig å ha et aktivt forhold mellom vesener, dvs. kraften som tjener som den motiverende kraft og produserer gi-og-få-forhold. Vi kaller denne kraften den universelle urkraft.

Den universelle urkraft kommer fra Gud og bestem­mer retningen og målet til alle gi-og-få-forhold. Alle skapte vesener, fra den minste partikkel til vårt enorme univers, blir styrt til å ha forhold innen en større helhet, med ett helhetlig formål. Fordi gi-og-få-forhold mellom handlingssubjekt og -objekt bare finner sted når begge helt og fullt har et felles formål, forstår vi at hensikten med gi-og-få-forhold består i at handlingssubjekt- og handlingsobjekt-part blir ett med hverandre, slik at de sammen utvikler seg til å bli et høyere vesen.

Straks et vesen selv er blitt en forent enhet, er det i stand til å ha gi-og-få-forhold på et høyere nivå med andre vesener. Ved å bli ett med dem i gi-og-få-forhold, utvikler det seg på den måten til å bli et enda høyere vesen. Siden alle ting er skapt for to hensikter, hensikten som består i å opprettholde sin egen eksistens (individuell hensikt) og hensikten som består i å opprettholde helheten (helhetens hensikt), kan universet beskrives som et kjempemessig legeme, et sammenhengende hele, der de ovennevnte to hensikter med skaperverket utfyller hverandre på en harmonisk måte.

Les videre

Fotnoter

[1]   Alle vesener og ting eksisterer i forhold der de enten inntar en handlingssubjekt- eller handlingsobjekt-posisjon. I Enhetsprinsippene blir uttrykket handlingssubjekt brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en initierende, retningsgivende, styrende, aktiv eller sentral funksjon (rolle) i et forhold». Det finnes selvsagt mange forskjellige forhold i et så mangfoldig univers. Det finnes således forhold der handlingssubjekt-posisjonen er midlertidig og forhold der den er permanent. Uttrykket handlingsobjekt blir brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en responderende, passiv, avhengig eller perifér funksjon (rolle) i et forhold». Dette kan være midlertidig, som i en vanlig konversasjon, der vi vekselsvis tar en ledende eller responderende posisjon, eller det kan være permanent som i forholdet mellom solen og planetene, der de sistnevnte alltid vil være perifére i forhold til solen.