Home/Enhetsprinsippene/Enhetsprinsippene – kortfattet/Kortfattet – Skapelseshensikten
Kortfattet – Skapelseshensikten 2017-01-12T00:35:00+00:00

Prinsippene
(Et 2-timers foredrag)

 

1.4  SKAPELSESHENSIKTEN

 

Se video av foredraget: «Hensikten med å skape»

Gud er et evig og uforanderlig vesen. Derfor må hans vilje og ideal også representere noe evig, uforanderlig og unikt. Før Gud satte i gang med å skape, hadde han sitt ideal [5] klart. For å realisere det skapte han mennesket og universet. Hva er da Guds skapelsesideal?

Hver gang Gud skapte noe nytt, så han det var godt (l. Mos 1,4-31). Ettersom vi føler fullkommen lykke når et handlingsobjekt reflekterer noe i vår egen personlighet, skapte Gud mennesket og universet som sine handlingsobjekter. Spesielt fordi vi mennesker ble skapt for å bli lykkelige sammen med Gud, som Guds handlingsobjekter med et direkte forhold til ham, ga han mennesket herredømme over det øvrige skaperverk (l. Mos l, 28). I l. Mos 2,17 ga Gud budet til de første menneskelige forfedre, Adam og Eva: «men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

I dette budet uttrykte Gud sin vilje og sin kjærlighet for mennesket. Derfor kan vi se at mennesket er skapt som Guds responderende kjærlighetspartner [6] og som det vesen som responderer på Guds vilje og hjerte på den mest direkte måte. Siden grunnlaget med fire posisjoner er fundamentet Gud kan virke på, blir mennesket en responderende partner for Guds fullkomne lykke når det har realisert disse fire posisjonene basert på Guds kjærlighetsideal. På den måten blir Guds skapelseshensikt virkelighet.

Guds hensikt med å skape mennesket kommer tydelig fram i 1. Mos 1,28: «Gud velsignet dem og sa til dem: ‘Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!’» Mennesket skulle først ha nådd en fullkommen modenhet og blitt ett i sitt hjerte med Gud. Hele tiden ville Gud da ha vært sentrum for våre tanker og handlinger. Vi mennesker skulle ha blitt frukten av Guds vertikale kjærlighet [7] og hans responderende partnere, med et forhold til ham preget av en fullkommen lykke. Dette er en fullkommen modenhet på det individuelle plan.

For det andre skulle Adam og Eva etter å ha blitt fullkomment modne også ha blitt mann og kone for alltid. De skulle ha dannet en «himmelsk» familie og således ha skapt et fullkomment uttrykk for Guds horisontale kjærlighet [8]. Gud ga dem evnen til å få barn, slik at de i forholdet til sine egne barn skulle kunne erfare den vertikale kjærlighet som Gud har for oss. Hvis Adam og Eva hadde realisert skapelseshensikten og dannet den første familie med det godes barn, ville de, med Gud som midtpunkt i sine liv, ha blitt en Sann far og en Sann mor, dvs. menneskehetens evige Sanne foreldre [9] og forfedre [10].

Den fundamentale enhet i himmelen er derfor sanne familier, der grunnlaget med fire posisjoner er opprettet, og Guds kjærlighet er til stede både på det vertikale [11] og horisontale [12] plan og blir uttrykt fritt. Basert på en slik sann, første familie med Gud som sentrum ville Gud opprette et sant samfunn, en sann nasjon og en sann verden. Hvis Adam og Eva hadde etablert en slik familie og verden her på jorden, ville det bokstavelig ha blitt himmelriket på jorden.

Mennesket består både av ånd og kropp. Vi mennesker skulle først dypt erfare en slik kjærlighet her på jorden og gi Gud den fulle ære for kjærligheten vi opplever. Deretter, når livet her på jorden tar slutt, skulle vi komme til himmelriket i den åndelige verden. Dette er Guds opprinnelige plan med sitt skaperverk.

Les videre

Se videoen «Prinsippene Gud skapte etter»    Se videoen «Hensikten med livet»

[5]   Før Gud begynte sitt skaperverk, hadde han allerede planlagt at alt skulle fungere på en ideell måte, i samsvar med sitt ideal. Det vil si at han ville opprette en ideell verden der alt, fra mennesket til de minste partikler, ville eksistere for å realisere Skaperens ideal.

[6]   Fordi essensen av Gud er hans hjerte, skapte han mennesket for at det ikke bare skulle motta Guds kjærlighet, men også utvikle evnen til å uttrykke sann, betingelsesløs kjærlighet. Da blir mennesket et fullkomment objekt (se fotnote 1) for Guds hjerte, slik at idealet som Gud skapte mennesket for, Guds kjærlighetsideal, blir realisert. Dette idealet skulle opprinnelig ha blitt uttrykt i den ideelle familie, som Gud ønsket at den første mann og kvinne skulle ha opprettet.

[7]   På samme måte som forholdet Gud-menneske og forholdet foreldre-barn er vertikale forhold, er den kjærlighet som hører slike forhold til, vertikal kjærlighet.

[8]   Horisontal kjærlighet hører til horisontale forhold. Slike forhold er forhold mellom mennesker på noenlunde samme nivå eller med lignende posisjon, f eks mann og kone, brødre og søstre, venner, naboer, kolleger, osv.

[9]   Selv om Adam og Eva feilet i å bli menneskehetens sanne foreldre, har Gud aldri gitt opp sitt ønske om å realisere idealet som sanne foreldre representerer. Derfor har Gud arbeidet opp gjennom hele menneskets historie, slik at dette idealet en gang kan bli opprettet her på jorden.

[10]   Guds opprinnelige vilje var at Adam og Eva skulle ha blitt menneskehetens sanne forfedre, slik at alle deres etterkommere ville ha blitt født i en sann arvelinje. Når det ovennevnte idealet med sanne foreldre en gang blir opprettet her på jorden, vil alle mennesker da kunne bli gjenfødt og bli del av den sanne arvelinje som Gud lengter etter å realisere.

[11]   Se fotnote 7.

[12]   Se fotnote 8.