Kortfattet – Korset 2017-01-12T00:49:04+00:00

Prinsippene
(Et 2-timers foredrag)

 

4.7  KORSET

 

Kristne har tradisjonelt trodd at Jesu død på korset var Guds opprinnelige plan. Nei! Det er absolutt galt. Jesus ble korsfestet fordi jødefolket ikke forsto Guds vilje. Guds vilje var tydeligvis å få folket til å tro på og akseptere Messias og på den måten bli frelst (Joh 6,29) [23]. Det jødiske folk visste ikke hvem Jesus fra Nasaret var. De spottet ham til og med mens han hang døende på korset og sa at de bare ville tro at han var Frelser hvis han kom ned fra korset. I Joh 1,11 står det: «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham». Paulus vitnet: «Denne visdom har ingen av verdens herskere kjent til. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre» (l. Kor 2,8).

Kristne i dag vet ikke hva som virkelig skjedde på Jesu tid. Hvis Guds vilje bare dreide seg om å korsfeste sin sønn, hvorfor brukte han så lang tid på å forberede et utvalgt folk? Var det ikke nettopp for å beskytte sin sønn mot en vantro verden?

I Getsemane ba Jesus: «Min sjel er tynget til døden av sorg. [….] Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi» (Matt 26,38-39). Jesus ba denne bønnen ikke bare én gang, men tre ganger. Mange kristne i dag tror at selv om hans oppgave var å dø på korset, ba Jesus denne bønnen fordi han, på grunn av sin menneskelige svakhet, var redd for å dø. Men var det mulig at Jesus Kristus, menneskehetens Frelser, kunne be en bønn på grunn av svakhet?

Hverken den første kristne martyr, Stefanus, eller en eneste en av de mange som senere led martyrdøden, ba noen gang på grunn av slik svakhet. Var det noen av dem som ba «la dette beger gå meg forbi» da de døde? Hva får dagens kristne til å tro at Jesus var svakere enn disse martyrene? Var ikke selve hensikten med at han kom til denne verden, å frelse menneskeheten? Hvorfor ba da Jesus på denne måten?

Jesu bønn i Getsemane var ikke en selvsentrert bønn han sa fordi han var redd for døden. Hvis å gi sitt liv var riktig måte å frelse menneskeheten på, ville han gladelig ha dødd hundrevis av ganger.

Jesus hadde arbeidet hele sitt liv for å oppfylle sin messianske oppgave og realisere Guds skapelseshensikt her på jorden. Jesus var derfor fylt med sorg fordi han forsto at det ville gå flere tusen år før Guds egentlige hensikt med Messias’ komme igjen kunne bli oppfylt, hvis Jesus nå måtte dø, uten å lykkes med sin opprinnelige oppgave, å opprette himmelriket her på jorden. Han forutså også at hans disipler og fremtidige etterfølgere, de kristne, ville måtte gå samme lidelsesvei som ham og gi sitt liv, slik han gjorde på korset. Han led også fryktelig ved å tenke på den vanskelige fremtiden jødefolket, som hadde forkastet ham, gikk i møte. Det Jesus derfor egentlig sa i sin bønn i Getsemane, som en siste desperat bønn til Gud, var: «Selv under slike desperate omstendigheter, la meg likevel få bli her på jorden, slik at jeg kan fortsette min egentlige oppgave, uansett hva prisen måtte være. Vis meg en eller annen måte det lar seg gjøre på.»

Hvis Jesu død på korset var forutbestemt av Gud, hvorfor sa da Jesus til Judas Iskariot, som forrådte ham: «Menneskesønnen går bort […] men ve det menneske som forråder ham. Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født» (Matt 26,24).

Hvordan kan vi dessuten forklare Jesu rop på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46). Hvis korsfestelsen var den eneste vei Gud hadde planlagt for Jesus, hvorfor følte Jesus da ikke en jublende glede over å lykkes med sin oppgave?

Korsfestelsen var ikke Guds opprinnelige plan for sin sønn Jesus, men ble, på grunn av folkets manglende tro på ham, Guds smertefulle alternativ. Hva ville ha skjedd hvis hele jødefolket hadde trodd på Jesus, ønsket ham velkommen og elsket ham? Uten tvil ville Guds frelsesarbeid da ha blitt fullbrakt. Skapelseshensikten ville ha blitt realisert. Dermed ville himmelriket på jorden ha blitt opprettet. Jødefolket ville ha fått den store ære å bli den sentrale nasjon i en ideell verden. Det ville da aldri ha utviklet seg noen splittelse mellom jødedom og kristendom. Hverken jøder eller kristne ville ha måttet gjennomgå den forferdelige forfølgelse de måtte tåle. Guds vilje ville ha blitt helt og fullt realisert her på jorden, slik at Messias’ annet komme da ville ha vært fullstendig unødvendig.

Les videre

Fotnoter

[23]   Joh 6,29: «Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»»