Prinsippene (Nivå 1)

Prinsippene
( Et 2-timers foredrag)

1.2  DEN UNIVERSELLE OPPRINNELIGE ENERGI OG GI-OG-TA-FORHOLD

Se videoen «Guds energi og vårt grunnlag for den» for et resymé av innholdet i denne seksjonen.

Hvert vesen som er skapt av Gud, har de fundamentale karakter­trekk som indre karakter/ytre form og yang/yin representerer. Hvert skapt vesen reflekterer med andre ord Guds egen eksistensform og har de elementer i seg som er nødvendige for å opprettholde sin egen eksistens. Men eksisterer da ting som helt uavhengige og isolerte vesener, uten forhold til hverandre? Eller eksisterer de i et forhold til hverandre? Fra et rent overfladisk synspunkt eksisterer alle ting som separate vesener. Men alt er skapt av Gud, som selv har en harmonisk natur. Derfor er alt i skaperverket av naturen skapt slik at det eksisterer, vokser og formerer seg bare i harmoniske forhold, der begge parter er gjensidig avhengige av hverandre.

Slike forhold har som mål å realisere ideelle gi-og-ta-forhold. Et ideelt forhold blir opprettet når handlingssubjekt- og handlingsobjekt-del [2], de to aspekter som alt som eksisterer består av, innleder et gi-og-ta-forhold med hverandre. Dette forholdet produserer så den nødvendige energi for all eksistens, handling og formering. Hva er så den grunnleggende energi som produserer slike gi-og-ta-forhold?

Alt i skaperverket må først ha energien som virker inne i hvert vesen samt energien som gjør det mulig å ha et aktivt forhold mellom vesener, dvs energien som tjener som den motiverende energi og produserer gi-og-ta-forhold. Vi kaller denne energien den universelle, opprinnelige energi.

Den universelle, opprinnelige energi kommer fra Gud og bestem­mer retningen og målet til alle gi-og-ta-forhold. Alle skapte vesener, fra den minste partikkel til vårt enorme univers, blir styrt til å ha forhold innen en større helhet, med ett helhetlig formål. Fordi gi-og-ta-forhold mellom subjekt og objekt bare finner sted når begge helt og fullt har et felles formål, forstår vi at hensikten med gi-og-ta-forhold består i at handlingssubjekt- og handlingsobjekt-del blir ett med hverandre, slik at de sammen utvikler seg til å bli et høyere vesen.

Straks et vesen selv er blitt en forent enhet, er det i stand til å ha gi-og-ta-forhold på et høyere nivå med andre vesener. Ved å bli ett med dem i gi-og-ta-forhold, utvikler det seg på den måten til å bli et enda høyere vesen. Siden alle ting er skapt for to hensikter, hensikten som består i å opprettholde sin egen eksistens (individuell hensikt) og hensikten som består i å opprettholde helheten (helhetens hensikt), kan universet beskrives som et kjempemessig legeme, et sammenhengende hele, der de ovennevnte to hensikter med skaperverket utfyller hverandre på en harmonisk måte.

Fotnoter

Fotnote 1
[2] Se fotnote 1.