Enhetsbevegelsen

Postboks 3045, Elisenberg

0207 Oslo

Telefon: 22 55 39 75
E-post:

Hovedansvarlig:

Webmaster:

Gå til sidebunn - Til toppen av siden

Åndelige verden | Sinn - hjerne

Den åndelige virkelighet

16. DET ÅNDELIGE SINN OG DEN FYSISKE HJERNE

Rene Descartes (1596 – 1659) forsto aldri sammenhengen mellom sinn og kropp. De to representerte to vesensforskjellige verdener som så ut til å ikke ha noen tilknytning til hverandre. En slik tenkning har i århundrene etter Descartes vært toneangivende i Vesten. Dette har ført til at det oppsto en uoverskridelig kløft mellom medisinere og dem som trodde at meditasjon, bønn og helbredelse kunne gjøre en frisk. Medisinerne kalte healere og helbredere for kvakksalvere og sjarlataner, som spekulerte i folks godtroenhet og uvitenhet. Medisinske og vitenskapelige fremskritt skulle løse alle helseproblemer. Dette var det rådende syn.

Basert på systematisk forskning begynte det imidlertid på slutten av 1980-tallet å vokse frem en klar forståelse av at sinnet kunne helbrede kroppen. Vitenskapsmenn og leger innen psyko-nevro-immunologi oppdaget gjennom forskning som tidligere ikke hadde vært mulig, at ens sinnsstemninger påvirket immunforsvarets evne til å bekjempe sykdommer.

Forskere ved Ohio State University foretok for eksempel en studie av 90 nygifte par med meget god psyskisk og fysisk helse. Parene oppholdt seg under kontrollerte omstendigheter i 24 timer. Etter at parene hadde kranglet, tok forskerne blodprøver, som viste at immunforsvaret var sterkt redusert sammenlignet med prøver tatt før kranglingen fant sted. Det ble i tillegg oppdaget at immunsystemet hos de kvinnelige deltakerne var mer svekket enn hos mennene.

  — Depresjoner er mer dødelig enn det vi har trodd, sier forsker Arnstein Mykletun. En ny norsk-britisk studie viser at det er nesten like farlig å være deprimert som å røyke. [...] Depressive personer har 52 prosent større sjanse for å dø i løpet av fem år enn en frisk person. Arbeidet som er utført av en norsk-britisk forskergruppe, er presentert i artikkelen Levels of anxiety and depression as predictors of mortality: the HUNT study som er publisert i The British Journal of Psychiatry. Arnstein Mykletun ved Universitetet i Bergen er førsteforfatter og Ottar Bjerkeset ved NTNU er første medforfatter. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med 61.349 deltakere ligger til grunn for resultatene. [...]
  Tidligere har fagfolk trodd at årsaken til økt dødelighet for deprimerte skyldtes at mennesker røyker og drikker mer og beveger seg mindre når de er deprimerte.
  — Nå har vi tatt høyde for dette, og funnet ut at det likevel er en økt dødelighet for depresjon, sier Mykletun til Vårt Land.
  [Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Sunniva] Ørstavik forteller at Rådet for psykisk helse lenge har vært opptatt av sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse. Hun påpeker at kropp og sjel er ett.
  — Får du ikke kjærlighet, mangler du livsgnist, nærhet eller er ensom, går det ut over den fysiske helsa di, sier Ørstavik.
  — Fra «Depping fører til dobbel dødsfare», en reportasje i Vårt Land, mandag 24. august 2009, side 1, 4 og 5.

Det siste tiåret har frembrakt solid vitenskapelig dokumentasjon av at all livserfaring, fra den svært gode til den ekstremt vonde, gjenspeiles så vel i hjernen og nervesystemet som i hormon- og immunsystemet og i cellene hvor arvestoffet DNA blir regulert og aktivert. Dette skjer via mentale prosesser. Vår sjel kan følgelig ikke lenger reduseres til biologi, den påvirker også vår biologiske utvikling. [...] Nyeste kunnskap fra fagfeltet psyko-nevro-endokrino-immunologi gir grunn til å anta at det ikke er et spørsmål om healing kan skje, men snarere under hvilke forutsetninger og hvor dyptvirkende. [...] Det som er nytt i dagens situasjon, er at kunnskapen om hvordan erfaring påvirker kroppen har eksplodert. Publikasjonene strømmer på fra prestisjetunge fagmiljøer forankret i avansert naturvitenskapelig metodologi.
— Fra «Helbredende nytenkning», en kronikk skrevet av sju ledende norske medisinere og akademikere, Aftenposten, morgenutgaven, mandag 23. mars 2009, kulturseksjonen side 4.

Dermed blir det vitenskapelig bekreftet hva religiøse skrifter har forkynt i over 2000 år:

«Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben (Salomos ordspråk 17,22).»

Platon sa for øvrig: «Den største feilen legene gjør, er at de prøver å helbrede kroppen uten å forsøke å helbrede sinnet. Men sjel og kropp er ett og bør ikke behandles hver for seg.»

Ifølge dr Moons lære er hjernen (det fysiske sinn) den sentrale del av det fysiske jeg og kontrollerer de fysiologiske funksjonene for eksistens, formering og handling. Det fysiske sinn kontrollerer de instinktive funksjoner som vår appetitt og det seksuelle behov. Det vi kaller sjelen representerer det åndelige sinn, den sentrale del av ens åndelige energilegeme. Det åndelige sinn kontrollerer menneskets evige liv, kjærlighet og idealer. Det er vårt åndelige sinn som får oss til å leve et verdifullt liv og søke sannhet, skjønnhet og kjærlighet.

Dokumentasjon knyttet til fenomenet kalt placebo tilsier at helsepersonell ikke bør miste fatningen av å høre om menneskers opplevelse av healing og helbredelse. Slike «mirakler» trenger hverken å være overnaturlige eller tilfeldige. Forskningen kommer trolig snart til å kunne vise hvordan healing «ser ut» fra et naturvitenskapelig perspektiv, uttrykt i en endret immun-, hormon og nerveaktivitet.
Det foreligger allerede dokumentasjon av at psykoterapi kan endre hjernens struktur. «Change the mind, and you change the brain» har nevroforskere konkludert. Og placebo er «psykoterapi naturell», en ressurs som alle behandlere kan forløse. Det handler ikke om ytre mystiske «krefter». Kraften er alt i pasienten som egenhelbredende ressurser. Det handler om hvordan en gjennom symbol og mening i relasjon til en medlevende og medfølende hjelper kan aktivisere disse.
— Fra «Helbredende nytenkning», en kronikk skrevet av sju ledende norske medisinere og akademikere, Aftenposten, morgenutgaven, mandag 23. mars 2009, kulturseksjonen side 4.

  — Heldigvis har forholdet mellom vitenskap, religion og helse forandret seg mye med tiden. Sigmund Freud mente at religion er en følelsesmessig gift. Han kalte religion en sykdom — en tvangsnevrose. I boka The Pursuit of Happiness (1993) viste David Myers at religion fremmet sunnhet og lykke.
  Legen og hjerneforskeren Andrew Newberg skriver i boken Why God Won’t Go Away (2001): «Det ser ut som religion er minst like god for legemet som den kan være for sjelen, [...] en økende mengde forskning gjør det klart at religion kan knyttes til forbedret psykisk helse.»
  Dette kommer som en overraskelse på mange i det moderne psykiatriske miljø som fortsatt følger i Freuds fotspor. Inntil 1994 klassifiserte The American Psychiatric Association «streng religiøs tro» som en mental forstyrrelse.
  — Fra «Religion godt for helsen», et debattinnlegg ved professor emeritus Ingolf Kanestrøm, Vårt Land, tirsdag 10. februar 2009, side 23.

Top

Vår åndelige virkelighet

Neste

Det åndelige sinn og den fysiske hjerne

Vår åndelige virkelighet - Det åndelige sinn og den fysiske hjerne

Enhetsbevegelsen

Den åndelige virkelighet

16. DET ÅNDELIGE SINN OG DEN FYSISKE HJERNE