Den åndelige virkelighet

14.1.2  Helvete

I helvete holder de til som hovedsakelig levde et selvsentrert liv på jorden. De gjorde hele tiden som de selv ville, og deres liv var preget av løgn, svik og urettferdighet. De stjal, myrdet og voldtok. Selv om de rent ytre sett levde på en respektabel måte, var deres hjerte fullt av sjalusi, hat, griskhet, begjær, sinne og klaging. Etter at de har vært i den åndelige overgangsverden en stund, blir de ledet til helvete av dem på samme lave åndelige nivå og som er til stede og ser i dommens speil hva slags liv nykommeren har levd. Helvete er delt i tre nivåer, som alle er mørke, illeluktende, klamme og dystre. Det som skiller de forskjellige nivåene i helvete fra hverandre, er ondskapen de som holder til der, har begått, hvor alvorlig den er, og hvor sterkt den preger vedkommende.

Det første nivå, rett under den åndelige overgangsverden, er et dunkelt og stinkende sted. All slags selvopptatte mennesker – tyver, svindlere, de som levde et løssluppent seksuelt liv eller drev med hor, de som bedro og forrådte andre, drukkenbolter, storfråtsere, hyklere, de arrogante, gjerrigknarker og de som rettferdiggjør seg selv hele tiden – slåss uavlatelig med hverandre, med hatefulle og rasende ansiktsuttrykk. Noen ser ut som vanskapte nisser, med halve ansiktet revet av eller ett av øynene eller nesen borte, eller de har lange og spisse ører. Andre ser ut som satyrer, med et menneskes overkropp, mens alt under beltestedet er dyrekropp.

En sjelden gang angrer de på et slikt nivå sine synder og greier å slå inn på den gode vei. Det som hjelper dem, er deres etterkommeres bønner og anstrengelser. Det er uhyre vanskelig å finne en vei ut, en trapp som leder oppover, men greier de det, kommer de ut i høyere regioner. Der blir de ønsket velkommen av engler og gode mennesker som venter på dem, og som veileder dem til en bedre tilværelse i den nedre himmel.

Det andre nivået av helvete, under det første, er langt mørkere og dystrere. De som holder til der, står fast med beina i jorden som røtter på et tre. Skjebnen disse stakkarene er blitt til del, er å leve uten å kunne røre seg i hundreder eller tusener av år. Mange av dem begikk selvmord. Selv om man kanskje ikke ser på selvmord som noe kriminelt her på jorden, er det en grov forbrytelse i den åndelige verden. Andre i denne delen av helvete begikk grusomme mord.

Det tredje nivået av helvete er enda dystrere og skumlere. Forestill dere strendene i Alaska etter Exxon Valdez-katastrofen, tilgriset med et forferdelig oljesøl, med en uhyggelig stank fra en tykk sort røyk. De som holder til i denne regionen av helvete, kan man bare se når de kommer opp til overflaten i en svart oljeaktig myr. De er oppe lenge nok til å kunne dra pusten dypt før de forsvinner ned igjen. De fortsetter en slik tilværelse i tusener av år. Andre stakkarer står rett opp og ned som pæler av stein og kommer av og til med et dypt, dypt sukk. I denne delen av helvete finner vi tyranner og massemordere.

Helvete vil likevel ikke vare i all evighet. Frelsens lys kommer til å skinne selv på dem som er innesperret i det mørkeste helvete. Etter hvert som Guds rike blir opprettet her på jorden, vil det også bli mulig å befri stakkarene i helvete. Helvete i den åndelige verden oppsto som et direkte resultat av at det først ble til her på jorden. Når det derfor blir avskaffet på jorden, vil det også forsvinne i den åndelige verden. I Prinsippene står det: "Gud planlegger å avskaffe helvete fullt ut. Tiden det tar avhenger av hvor lenge hvert enkelt menneske trenger for å betale den nødvendige godtgjørelse for sine synder" (Oppstandelse 3.3).

Top

Vår åndelige virkelighet

Neste