Hopp over navigasjonen - Gå til hovedinnhold
Hopp over kontaktinfo - Gå til hovedinnhold - Til toppen av siden
Enhetsbevegelsen
Colbjørnsensgate 8c,
0256 Oslo
Telefon: 22 55 39 75
E-post:
Hovedansvarlig:
Webmaster:
Gå til sidebunn - Til toppen av siden
Den åndelige virkelighet
14.1.1 Den åndelige overgangsverden
Den åndelige overgangsverden er sfæren nærmest Jorden. Der oppholder man seg midlertidig når man først kommer til den åndelige verden. Etter at man tilbringer alt fra noen få dager til flere år der, drar man enten ned til helvete eller opp til en høyere sfære. Det kommer helt an på hva slags liv man har levd.
— Fra "Livet på den andre siden, en bok om dikteren og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg", skrevet av Olof Lagercranz. Genesis Forlag, Oslo 2000. ISBN: 82-476-0161-3 (Sitat fra side 22).
— Sokrates. Fra Platon, Samlede verker, Bind IV, Faidon 107 d og e. Vidarforlaget AS, Oslo 2001. ISBN 82-90016-79-4.
Man kommer til denne sfæren rett etter døden, veiledet av engler og dem som har vandret hen tidligere. Turen dit er som å bli løftet opp av en heis eller som å gå gjennom en port. Når man ankommer, kan nykommere oppleve å bli tatt imot med åpne armer, på en varm og betryggende måte, av åndelige vesener omgitt av et strålende hvitt lys. Slektninger, nære venner og bekjente ønsker en hjertelig velkommen og blir sammen med nykommeren en stund før de vender tilbake til sitt eget sted.
Når man ankommer i den åndelige overgangsverden, blir ens tale og handlinger helt uten restriksjoner. Man blir i stand til å uttrykke med ord alt man tenker, og gjøre alt man ønsker å gjøre. Uten sin fysiske kropp forstår man at man har dyp visdom, som om ens intellekt er blitt 50 ganger større. Det kan være at en nykommer beholder sine gamle vaner en stund, men det tar ikke lang tid før han eller hun blir vant til lovene i den åndelige verden. Jordisk ære, kunnskap, posisjon, eiendom og rikdom er til ingen nytte i det hinsidige. Det er meningsløst å trakte etter det samme som på jorden. Den eneste skatt man kan ta med seg fra sitt jordiske liv, er seg selv, sin egen ånd. Hva slags evig liv man får, avhenger helt av hva slags liv man har levd på jorden, hvor sant, skjønt og godt det var.
[...] ikke engang Gud kan sende noen til himmelen. Mennesket må erobre den selv. Ingen kan stige inn i himmelen uten å være forberedt gjennom en lang sjelelig prosess.
— Fra "Livet på den andre siden, en bok om dikteren og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg", skrevet av Olof Lagercranz. Genesis Forlag, Oslo 2000. ISBN: 82-476-0161-3 (Sitat fra side 90-91).
Det tar ikke lang tid før man ser inn i "dommens speil". Alt som har skjedd i en nykommers jordiske liv, er registrert, og opptaket blir avspilt, slik at man selv ser det. Alt man har gjort, blir vist i bilder, som en film, til de åndelige mennesker til stede. Det man har gjort i det skjulte, enten det er gode eller syndige gjerninger, blir vist, slik at alle kan se det. Det skjer ikke for at man skal bli belønnet eller straffet, men for å bestemme ens åndelige nivå. De som ønsket nykommeren velkommen og så var vitne til "dommens speil", vil bli venner med nykommeren og ledsage ham eller henne til "stedet" vedkommende hører hjemme - enten paradis, den nedre himmel eller helvete - i samsvar med loven som gjør at vi føler oss tiltrukket av dem som er som oss. Det blir ikke brukt noen som helst form for tvang. Så snart man føler et nært forhold til en veileder (guide) på sitt eget nivå, følger man ham eller henne villig til sitt riktige oppholdssted.
Blant de første til å ønske en nykommer velkommen, er ofte vedkommendes ektefelle, så sant han eller hun har vandret hen først. Skulle det etter en tid sammen i den åndelige overgangsverden bli klart at de har personligheter som gjør at de ikke kommer ut av det med hverandre, vil de gå hver sin vei, for alltid atskilt fra hverandre. Hvis de derimot på jorden virkelig elsket hverandre og hadde et uvanlig nært forhold, vil de selvsagt gjerne fortsette å være sammen. Så sant de kvalifiserer seg for himmelen, og ikke helvete, vil de kunne være sammen. Det er feil å tro at de som har vært par på jorden, uunngåelig blir atskilt i himmelen. Det Jesus sa om at det ikke er noe ekteskap etter oppstandelsen (Matt 22,30), var et direkte svar på et spørsmål om en mann som var gift sju ganger. Swedenborg (1688 - 1772) sier at ekteskapelig kjærlighet i himmelen gir uvanlig stor glede og er full av en guddommelig livskraft, basert på det åndelige "ekteskapet" mellom Kristus og kirken (Ef 5,23-33). Akkurat som gifte par på jorden vil par i den åndelige verden ha anledning til å få sitt ekteskap velsignet og gå inn i Guds rike.
Man oppholder seg vanligvis fra tre til femti dager i den åndelige overgangsverden før man drar videre med sin veileder (guide).
Nykommere er overrasket over hvor skjønn den åndelige overgangsverden er. Den er full av blomster og fugler som synger. Omgivelsene i hele den åndelige verden unntatt helvete er utrolig skjønne. Jo høyere nivå man kommer til, jo skjønnere blir det. (Neste)
Se videoen «Livet etter døden» Se videoen «Den åndelige og den fysiske verden»
Det hinsidige – en konkret verden
Kjærlighet – den eneste skatt som varer evig
En verden med frihet og ansvar
Sannhetens verden
Ekteskapelig kjærlighet som noe evig
Vi lever allerede nå i den åndelige verden
Besettelse
Sannheten om reinkarnasjon
To former for evighet
Forholdet mellom den fysiske og den åndelige verden
Livets tre stadier
En tur rundt i den åndelige verden
Den åndelige verden som ikke er i samsvar med Guds prinsipper
Den åndelige overgangsverden Jordnære ånder
Helvete Den nedre himmel Paradis
Den åndelige verden som er i samsvar med Guds prinsipper
Den åndelige verdens initierende rolle
Det åndelige sinn og den fysiske hjerne
Top
Sidene vises best med Firefox2, 1024 X 768 oppløsning | Copyright © 1999-2013 FFWPU Int. All rights reserved.
Webdesign: NOVAPROFIL © 2004 | Konvertering: Clik Media | Info om nettstedet | Til toppen av siden
