I sommer fordrev sjaman Gro Eilefsen to hjemløse sjeler fra Norges Bank-bygget i Skien. Sjamanen ble hyret inn av prosjektlederen fra kommunen.
    — Under oppussingen av bygget skjedde det så mye uforklarlig. Dører gikk opp eller igjen og lys slo seg av og på, forklarer Nina Haugland [prosjektleder for oppussingen og ansatt i teknisk etat i kommunen] En heis som hadde stått i ti år, ble satt i stand igjen. Men dagen etter stoppet den opp. — Noen måtte fysisk ha slått av automatikken. Entreprenøren nektet for å ha gjort noe. Det kunne gått ut over sikkerheten på huset, sier Haugland.
    Til slutt kontaktet hun en sjaman [...], Gro Eilefsen, for egne penger og på sin egen fritid. [...] Hun gikk en runde på huset [...] og fant to hjemløse sjeler [...].
    I kjelleren fant hun en vaktmester som satt fast i sluket. [— Vaktmesteren var veldig opptatt av elektronikk, og det var årsaken til de tekniske problemene, sier hun ifølge «Jaget gjenferd fra bank», Vårt Lands artikkel om samme tema tirsdag 29. september 2009, side 7.].
    På loftet fant hun en dame i et kott. Hun hadde psykiske plager [...] og var muligens blitt sperret inne. — Hun var fryktelig redd, forklarer Eilefsen. Damen fortalte henne selv at hun het Amalie, og at hun bodde i Melgaardsgården i sentrum av Skien.
    Eilefsen [kalte] de to sjelene til seg [...]. Hun forklarte dem at de er døde og sendte dem over til «den andre siden». — Vaktmesteren kviet seg litt fordi han mente han måtte passe på bygget, forteller hun. [...]
    — Det er hjemløse sjeler overalt. Det er veldig vanlig, mener hun. […]
    I etterkant har hun gravd i historien til huset i håp om å finne ut hva som kan ha skjedd. [...] Etter å ha googlet “amalie norges bank” fant hun en Amalie Erichsen som skal ha bodd i Melgaardsgården, og som fikk post i Norges Bank i Oslo.
    — Fra «Hyret inn sjaman til Norges Bank», en artikkel i Varden torsdag 24. september 2009.

Dansk slottsidyll til salgs, men man må godta damebesøk fra 1800-tallet. Hotellet med 34 sengeplasser har en spesiell nattlig gjest i turkisblå kjole. Baronesse Oluffa Krabbe, som fikk slottet oppført, skal visstnok fremdeles sette sitt preg på slottet iført sin turkisblå kjole.
    Liselund Ny slot ble oppført i 1887 på østkysten av den danske øya Møn sør for Sjælland [...]
    Slottsgjester har gjennom årene fortalt om en adelig dame [...], som spankulerer rundt og ser til at alt er i orden. En direktør fra København, som en natt han skulle hente sin jakke i resepsjonen, fikk se en kvinne i turkisblå kjole stå og stirre på ham fra stuen.
    Etter å ha sjekket om direktøren hadde det bra, forsvant hun gjennom veggen.
    — Fra «Selger slott med spøkelse på kjøpet», en artikkel av Jeanette Sjøberg i Aftenposten, morgenutgaven, økonomiseksjonen side 5 torsdag 27. oktober 2011.

De ansatte ved Nav-kontoret i Vadsø var så plaget av det de beskriver som «ubehag i bygget» at de hentet inn en prest for å velsigne lokalene. Den noe uvanlige kirkelige handlingen ble utført tirsdag. En prest fra Vadsø menighet besøkte Nav-kontoret og kastet vievann på veggene, melder TV2. – Noen på Nav-kontoret hadde opplevd at de var utrygge, og at det var uro i bygget, sier prost Stein Ovesen i Vadsø menighet. Blant de uforklarlige hendelsene TV-kanalen omtaler, er lys som skrudde seg av og på, plutselig kulde i rommet og rapporter om at «noen» har kastet kaffe på ansatte. Ubehaget ble etter hvert så ille at de ansatte medlte fra til sjefen, og deretter ba de altså om hjelp fra geistlig hold.
    — Fra  «Tilkalte prest for å velsigne Nav-kontor», en artikkel i Dagsavisen fredag 13. mai 2011, side 23.

 Hver søndag sitter jeg klistret til «Åndenes makt» på TV. Og hver søndag er jeg så skvetten etterpå at jeg knapt nok tør å hente meg en kaffe på kjøkkenet. [...]
    Det har [...] vært en trøst for meg at disse TV-åndene sikkert ikke hjemsøker OBOS-leiligheter i prektige 50-tallsblokker som den jeg selv bor i. Det virker jo som om spøkelser liker gamle villaer best [...]
    De fleste spøkelser er jo det [arge]. Hovedårsakene til at folk går igjen, er jo gjerne at de har noe uoppgjort og at de ikke liker forandringer der. Ting skal liksom være som de var.
    — Fra  «I åndenes makt», en artikkel av Hanne Mauno i Dagsavisen lørdag 19. november 2011 side 30-31.

I «Åndenes makt» handler det ukentlig […] om å drive ut onde ånder, vanligvis en herre (det er en overvekt av mannlige spøkelser, om vi har skjønt det rett) som har bebodd ymse eiendommer i tidligere tider – og til det får Tom [Strømnæss (55), programleder på TV Norge] assistanse av klarsynte ess som Gro-Helen Tørum og Lilli Bendriss.
    — Lilli var i aksjon søndag for en drøy uke siden, innkalt til gamle Nittedal stasjon, der det hyppig var observert spøkelser på Café Amfi Bar (som altså drives i lokalene til den gamle stasjonen).
    Var det en av de tidligere, for lengst avreiste stasjonsmestrene – muligens den kraftige karen med bart, ble det spekulert – som gikk igjen og skremte urinen av de kafeansatte Grethe og Kaia?
    Lilli foretok en såkalt balansering av lokalene, og ledet de åndelige etterlatenskapene av den antatte stasjonsmesteren nærmest ut på skinnene – og av gårde.
    Hva vi savner i et program som «Åndenes makt» [...] er reelle opptak av hva som skjer når spøkelsene (eller energiene) slår på kaffemaskiner, starter lekebiler, flytter på gjenstander, kaster mobiler i søpla eller fjerner nøkkelknipper. [...]
    Vårt standpunkt er at slikt materiale ville ha gitt programmet ytterligere troverdighet.
    — Fra «Tom-guide til åndene», en artikkel av Jan Ovind i VG tirsdag 8. november 2011, side 3.

 Men den sjel som har et begjær rettet mot kroppen, den må, som jeg har nevnt i det foregående, fly i lang tid omkring kroppen og den synlige verden.  Og etter meget motstand og mange lidelser føres sjelen av sted med møye og besvær av den skyddsånd som er utpekt til den.  Når så sjelen så kommer dit hvor de andre sjelene befinner seg, vil enhver unngå og trekke seg unna en slik sjel og hverken bli dens medreisende eller veiviser dersom den er uren og for eksempel har gjort seg skyldig i lovløse mord eller annet av beslektet art [...]
    — Sokrates. Fra Platon, Samlede verker, Bind IV, Faidon 108 a og b.  Vidarforlaget AS, Oslo 2001. ISBN 82-90016-79-4.

    — Men om sjelen nå, tenker jeg meg, blir skilt fra kroppen i en besmittet og uren tilstand fordi den hele tiden har vært sammen med kroppen, tatt seg av dens behov, elsket den og blitt så forhekset av den, dens begjær og lyster at den ikke regner noe annet for virkelig enn det som er kroppslig - hva man kan ta på og se og drikke og spise og bruke til erotisk nytelse, mens den har vennet seg til å hate, være skremt av og unngå det som er dunkelt og usynlig for øynene, men fornuftsmessig og gripbart for filosofien - tror du at en sjel i en slik forfatning vil skille seg fra kroppen i en selvstendig og lutret tilstand?
    — Nei, ikke på noe sett og vis, sa han [Kebes]. [...]
    — Og dette kroppslige , kjære venn, må man tro er en tyngende last, jordpreget og synlig.  En slik sjel, som bærer på dette, tynges og trekkes tilbake til den synlige verden av frykt for det usynlige og Hades - og, heter det seg, den svirrer omkring ved minnesmerker og graver.  Der har man faktisk sett enkelte skyggepregede sjelespøkelser, slike gjenferder som den slags sjeler gir opphav til når de ikke er løst i ren tilstand. [...] Og de streifer omkring inntil de på grunn av begjæret etter det kroppslige som følger dem, igjen blir bundet fast til en kropp .  Og de bindes rimelig fast til slike karakterer som de måtte ha lagt for dagen i livet. [...] For eksempel de som har praktisert fråtseri, umåtehold, drukkenskap [...]
    — Sokrates. Fra Platon, Samlede verker, Bind IV, Faidon 81 b, c, d og e. Vidarforlaget AS, Oslo 2001. ISBN 82-90016-79-4.

Det er seks lærlinger med i kveld. De er med i en alternativ sirkel som lærer om hvordan man renser hus. Vanligvis er de 15, men det var ikke alle som ville være med når journalister var til stede. [...]
    Med rolig røst ber [Kim Are] Stende [klarsynt som har utført mange husrensinger] lærlingene påkalle guidene [...]:
    — Tenk deg at hele huset, fra den øverste til den nederste etasjen, er fullt av et lys som er varmt og godt. Send ut en tanke til alle energiene som er her at de ikke kommer til noe form for helvete hvis de går over, og at deres familier og venner vil vente på dem og ønske dem velkommen, og at det verste stedet de kan være er nettopp her. Dere kan gjerne gjenta dette.
    — Fra «Åndene som går», en reportasje om såkalt «husrensing», en metode for å fri et hus for ånder eller tunge energier som påvirker menneskene som bor der, Vårt Land lørdag 19. november 2011, side 24-28.

Leger som foretok en ultralydundersøkelse av en manns testikler for å finne ut hva som ga ham smerter, ble forbløffet over å finne et ansikt som stirret tilbake på dem med gapende munn.
    Når «ansikter» oppdages på uventede steder, hylles de ofte som mirakler […] Men heller enn å forsøke å tillegge sitt funn religiøs betydning fulgte urologene som gjorde oppdagelsen, god vitenskapelig praksis og sendte funnet bort for å granskes av kolleger.
    Bildet av mannens ansikt, som ser ut til å ha det vondt, ble sendt til Urology, det offisielle tidsskriftet til den internasjonale urolog-foreningen, og ble trykket i tidsskriftets septemberutgave.
    G. Gregory Roberts og Naji J. Touma, fra Queen's-universitetet i Ontario, Canada, hadde utført ultralydundersøkelsen for å se på en uvanlig klump på testikkelen til en 45 år gammel pasient.
    De skrev i tidsskriftet: «Både pasienter og stab ble forbløffet over å se i bildet konturene av en manns ansikt, som stirret opp, og med åpen munn som om ansiktet på ultralydbildet selv opplevde en alvorlig epididymo-orchitis.» De siktet til den betente forfatningen [testikkelen befant seg i].
    — Fra «Ansikt oppdaget i svulst på testikkel», en artikkel av Nick Collins, vitenskapskorrespondent, i den seriøse engelske avisen The Daily Telegraph, nettutgaven mandag 31. oktober 2011. Her hjemme hadde Dagbladet en artikkel om bildet i sin nettutgave torsdag 3. november 2011. Bildet opprinnelig utgitt av Chronicle of Higher Education.