Enhetsbevegelsen

Postboks 3045, Elisenberg

0207 Oslo

Telefon: 22 55 39 75
E-post:

Hovedansvarlig:

Webmaster:

Gå til sidebunn - Til toppen av siden

Åndelige verden | Allerede nå

Den åndelige virkelighet

7. Vi lever allerede nå i den åndelige verden

Man blir ikke plutselig en ånd når man dør. Allerede mens man lever fysisk her på jorden, er man en ånd, som ens fysiske kropp er en bolig for. I en viss forstand har vi selv i vårt jordiske liv en sterk tilknytning til den åndelige verden. Den berømte sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung (1875 - 1961) hevdet at den åndelige dimensjonen må inkluderes skal vi forstå menneskets psyke. Vi er hele tiden i kontakt med all slags åndelige «størrelser», vanligvis uten å være klar over det. Mange mener at vi i våre drømmer besøker den evige verden.

En av de neojungianske retningene — altså tradisjonene etter Jung - kalles den arketypiske. Denne retningen tar hans ideer om det ubevisste helt ut i sin ytterste konsekvens og ender opp med et drømmestandpunkt i den motsatte ytterligheten av materialistene. Her menes at vi i drømme kommer i kontakt med en rent psykisk eller åndelig verden, som eksisterer helt selvstendig i forhold til vår materielle verden, og at det også er denne psykiske verdenen vi kommer til når vi dør.
— Fra «Åndeverdenen», en artikkel av Helene Næss, religionshistoriker, i Klassekampen tirsdag 26. juli 2005, side 5.

Joralf Gjerstad, bedre kjent som Snåsamannen, fortalte i en samtale med leder for skredsøket i Jamtfjellet i Vefsn hvor den siste omkomne etter skredulykken befant seg.
     Før den siste omkomne [...] ble funnet torsdag hadde leder av skredsøket Oddgeir Johansen det han beskriver som en sterk samtale med Snåsamannen, skriver Helgeland Arbeiderblad.
     Snåsamannen ba Johansen forestille seg at han befant seg i rasområdet.
      – Han forklarte at han nå så stedet og ba meg om å snu meg mot nord. Da kunne han ned til den minste detalj beskrive terrenget, fjellene rundt og hvordan raset så ut. Han anga deretter området der den siste omkomne befant seg. Jeg kan ikke tenke meg at han skulle ha noen forutsetninger for å kunne beskrive stedet så nøyaktig som han gjorde, sier Johansen.
      — Fra «Snåsamannen anga funnsted i skredsøk», en artikkel i Aftenposten søndag 30. mai 2010, del 1 side 8.

Hvilket nivå den åndelige verden som påvirker oss, befinner seg på, avhenger i stor grad av vår livsstil og hva slags «åndelig føde» (lesestoff, filmer, foredrag, osv) vi inntar. Våre tanker, følelser og handlinger representerer alltid et visst åndelig nivå og gjør at mennesker eller engler på tilsvarende nivå i den åndelige verden føler seg tiltrukket til oss. Basert på våre tilbøyeligheter prøver de å få oss til å gjøre det gode eller onde de selv har en tendens til å ville.

   Den åndelige og den fysiske verden har med andre ord mye med hverandre å gjøre. På den ene siden får vi hjelp og beskyttelse fra visse ånder som deler med oss det de har oppnådd på grunn av sin egen vekst i sitt jordiske liv.

   På den annen side utgjør den fysiske verden omgivelsene som er helt nødvendige for å oppnå en åndelig modenhet og gjøre godt igjen feil vi har begått. Ved å samarbeide med mennesker her på jorden kan de i den åndelige verden fortsette sin vekst og frigjøre seg fra sine synder, skjønt slik utvikling er mye vanskeligere og tar mye lenger tid enn da de hadde sin egen fysiske kropp. Hvis vi nå sammenligner kroppen med et kjøretøy for ånden, befinner de i den åndelige verden seg i en lignende situasjon som en som haiker. Han verken eier bilen han får sitte på med, eller bestemmer hvor den skal.

   Mange som har kommunisert med den åndelige verden, kan bekrefte at det er slik det foregår. Hør bare på dette budskapet som den franske journalisten Alain Guillo mottok fra sin mor, som døde mens han fremdeles var i sine barneår. Hun forteller ham om sine opplevelser i det hinsidige:

   «Jeg har truffet igjen mor min, far min og flere andre som jeg aldri kjente før, eller trodde jeg ikke kjente. Noen av dem hadde tatt del i hele mitt liv eller en del av det. [...] Her venter sjelene på at du skal dele dine skatter med dem. I grunnen er det riktig at de får noe av «innhøstningen», ettersom de har hjulpet deg å høste den inn.» (Fra Alain Guillo, A l'adresse de ceux qui cherchent, Robert Laffont).

Og hva er det egentlig å «snakke med de døde»? [...] det er som kjent meget vanlig blant dem vi er oppdratt til å beundre i vår kulturhistorie, tenk bare på Dante og hans samtaler med utallige store (og små) personligheter, en av verdenslitteraturens desiderte perler, og hva med Hamlets samtale med sin avdøde far, videre Odyssevs og alle de andre.
— Fra «Frihet til å tro og mene», et debattinnlegg ved Jens Braarvig, professor i religionshistorie, Universitetet i Oslo, Aftenposten lørdag 18. september 2010, kulturseksjonen side 5.

Professor Notto R. Thelle ber prinsesse Märtha Louise ta «en tenkepause» [...]; hans kollega ved Det teologiske fakultet her i Oslo, Trygve Wyller, mener at prinsessen opphøyer seg selv til en «yppersteprest» når hun påstår at hun har kontakt med de døde.
    Hva er egentlig problemet? [...]
    Kirkens egen lære er da også så godt som renset for slike overtroiske og mystiske elementer. [...] Men man skal ikke lenger enn til Den katolske kirke før menighetene har et mer aktivt forhold til de døde, eksempelvis gjennom påkallelse av helgener. [...]
    Samtidig tangerer den [Alternativbevegelsen] enkelte av kristendommens tradisjonelt mystiske elementer. [...] man [kan] kalle det en bokstavelig lesning av ideen om et liv etter døden, slik det kommer til uttrykk i trosbekjennelsen. I tredje artikkel bekjenner man troen på «legemets oppstandelse og det evige liv».
    Tar man denne artikkelen på ordet, synes kirken og prinsessen å være enige om i hvert fall én ting: Etter døden følger nytt liv, på ubestemt tid. Men hvis man først tror at de døde faktisk lever: Hvorfor er det så forkastelig eller risikabelt å snakke med dem? [...]
    Kanskje er livet etter døden blitt et tabu til og med for kirkefolk som hver søndag bekjenner at de tror på det?
    — Fra «Evig liv inviterer til kontakt», en kronikk av Ingunn Økland, kommentator, Aftenposten lørdag 18. september 2010, kulturseksjonen side 2.

Saligkåring betyr to ting: 1) de troende oppfordres til å be til den saligkårede, og 2) den saligkårede fremheves som et eksempel for alle troende. Det er velkjent at katolikker verden over ber til avdøde personer i tro på at de avdøde hører deres bønner. Dette vekker mindre anstøt enn en norsk prinsesses påståtte kontakt med avdøde.
— Fra «Kriminell saligkåring», en kronikk av Rudi Kessel, tidligere katolsk prest, i Klassekampen onsdag 22. juni 2011, side 21.

Märthas tilfelle ligger i randen av en alternativ åndelig diskurs, i randen fordi hun er kongelig (hadde hun ikke vært kongelig, ville ingen brydd seg), og åndelig fordi engler kan defineres som konkrete åndelige enheter. Kristendommen bugner av engler, det samme gjør jødedommen og islam; [...] feltet hvor Märtha opererer, direkte påkalling av åndelige enheter for å kommunisere med disse, er svært vanlig mange steder i verden, spesielt i den sørlige hemisfære. Det er stor sannsynlighet for at Märthas foretak ville blitt møtt med liten skepsis for eksempel i Brasil, kjent som «verdens mest esoteriske land». I Norge finnes det også mye esoterisk aktivitet [...]
— Fra «Märtha er modig», en kronikk av Bård Kjøge Rønning, religionshistoriker, i Dagsavisen tirsdag 21. juni 2011, side 4.

På 80-tallet opplevde imidlertid [den synske Anna Elisabeth] Westerlund [1907-95] å få både oppmerksomhet og respekt fra høyst uventet hold: På fritidsbasis brukte en gruppe etterforskere i bergenspolitiet henne aktivt i ettersøkingssaker. Hun bidro til å oppklare flere forsvinningssaker, ifølge [forsker Bente] Alver, som forteller om timelange seanser på et fast hotellrom på Hotel Norge i Bergen. [Alver har for øvrig fulgt Westerlund gjennom 25 år og har nå skrevet en omfattende biografi om en av Norges mest profilerte synske.]
— Vi satt i timevis og ventet på at hun skulle «se» noe. Først fortalte hun [...] historier fra saker hvor hun hadde lykkes. Det var en viktig del av det hele, for Anna Elisabeth ville skape tillit hos sine omgivelser, hun mente evnen hennes ble svakere hvis det var skeptikere til stede. Det skapte frykt, som svekket sansen, sa hun. Etter en stund gikk hun inn i en mild transe og stirret i veggen som om hun så en film der. Hun hevdet hun «så» ting i fugleperspektiv.
— Fra «– Drev kjærlighetsarbeid», en artikkel skrevet av Cathrine Hellesøy, Aftenposten, morgenutgaven, onsdag 7. oktober 2009, kulturseksjonen side 10.

(Neste) Se videoen «Livet etter døden» Se videoen «Den åndelige og den fysiske verden»

Top

Vår åndelige virkelighet

Neste

Vi lever allerede nå i den åndelige verden

Vår åndelige virkelighet - Man blir ikke plutselig en ånd når man dør

Enhetsbevegelsen

Den åndelige virkelighet

7. Vi lever allerede nå i den åndelige verden