Den åndelige virkelighet

1.  Bevis på livet etter døden

Fysikerne vet i dag at den synlige materien ikke er den eneste virkelighet. Vårt synlige univers er bare den lille delen vi er i stand til å se, av en mye, mye større usynlig virkelighet.

Man må for øvrig bare innse hvor ubrukelige de materialistiske forklaringsmodeller er, som hevder at all mental aktivitet i bunn og grunn er kjemiske prosesser i hjernen. Utallige erfaringer beviser det stikk motsatte, som f.eks. at hukommelsen kan fungere uavhengig av hjernecellene. Et voksende antall vitenskapsmenn ser heller på hjernen som en «mottaker», et enestående kontaktpunkt mellom den immaterielle ånd og materielle kropp.

Gjennom parapsykologi har vi fått de mest oppsiktsvekkende bekreftelser på at ånden kan eksistere uavhengig av kroppen. Vi kjenner dr. Raymond Moody sin forskning på nær-døden-opplevelser. Han intervjuet hundrevis av menn og kvinner som hadde opplevd å ha vært erklært klinisk døde. I en slik tilstand hadde de intense indre opplevelser, som de ga dr. Moody en detaljert beskrivelse av. Alle husket å ha forlatt kroppen og betraktet den utenfra.

Finnes det egentlig et liv etter døden? Ja, mener den kjente hjernekirurgen Eben Alexander. Etter å ha tidligere ment at et liv etter døden var tull, skiftet han syn på det hele da han selv falt i koma i 2008, skriver britiske The Telegraph.
    Det var en «ut-av-kroppen-opplevelse» som fikk kirurgen til å revurdere sitt tidligere standpunkt, og overbeviste ham om at det finnes en himmel. Alexander forteller avisen at den delen av hjernen hans som kontrollerer tankene og følelsene sluttet å fungere.
    — Da opplevde jeg noe så ekte at det ga meg en vitenskapelig grunn til å tro på bevissthet etter døden, sier han.
    Alexander har nå gitt ut boka «Proof of Heaven». […]
    Alexander har undervist på Harvard og en rekke andre universiteter, og har jobbet som nevrokirurg i flere tiår. Da han endelig våknet fra koma, begynte han å notere ned hva han hadde opplevd.
    Kirurgen, som tidligere har kalt historiene fra sine pasienter om slike opplevelser for drømmetenkning, innrømmer at det hele høres utrolig ut, og skriver at han selv aldri hadde trodd på det hvis noen fortalte ham det før 2008.
    — Jeg hadde vært helt sikker på at de hadde vrangforestillinger, skriver han.
    Han beskriver opplevelsen som det største som har hendt ham, til og med større enn bryllupsdagen hans og dagen hans to sønner ble født.
    — Jeg vet at mange av mine kollegaer holder seg til teorien som jeg holdt meg til før, teorien om at hjernen generer bevissthet og at vi lever i et univers blottet for enhver form for følelser, langt mindre en ubetinget kjærlighet som jeg nå vet at Gud og universet har for oss, sier kirurgen.
     — Fra «Hjernekirurg skriver bok om 'livet-etter-døden-opplevelse'», en artikkel av Tuva Bønke Grønning i Dagbladets nettutgave onsdag 10. oktober 2012.

Den kanskje mest interessante siden ved [dr. Michael] Saboms forskning er den inngående evalueringen han foretar av utenfor-kroppen-opplevelsen. Ved en slik opplevelse påstår personen at han eller hun forlater kroppen sin og ser på sin egen gjenopplivelse mens legene gjennomfører den. Han hadde 32 slike pasienter i undersøkelsen sin.
     Han sammenlignet beskrivelsene disse pasientene kunne gi av gjenopplivingsforsøket med det 25 «vanlige» pasienter trodde foregikk under slike gjenopplivingsforsøk når en lege forsøker å få hjertet til å slå igjen. Han ville finne ut hva en vanlig godt orientert pasient vet sammenlignet med en som har hatt en utenfor-kroppen-opplevelse.
     Han kunne konstatere at 23 av 25 i kontrollgruppen gjorde vesentlige feil når de skulle beskrive gjenopplivingsprosessen. Nær døden pasientene, derimot, gjorde ingen feil når de fortalte om det som hadde foregått under gjenopplivingsforsøket deres. Dette måtte oppfattes som et sterkt bevis for at disse menneskene faktisk befant seg utenfor kroppene sine og så ned.
     — Fra «Lyset bortenfor» av Raymond A. Moody, en bok om nær-døden-opplevelser, utgitt i 1988. Oversatt til norsk ved Finn B. Larsen og utgitt på Aventura Forlag, Arbinsgt 7, 0253 Oslo i 1988, ISBN 82-588-0518-5. Sabom var, da boken ble utgitt, hjertespesialist i Atlanta med sin egen privatpraksis. Hans viktige bidrag til NDO-forskningen omfattet 116 tilfeller av NDO.

Det fins en lang rekke beretninger, og ikke minst forskning, på nær døden-opplevelser. En av de ledende er legen Pim Van Lommel. Han startet i 1988 sine studier på hele 344 pasienter som hadde overlevd hjertestans, for å se om det er mulig å erfare økt bevissthet når både pust og blodsirkulasjon har opphørt. Etter årevis med kontrollerte studier, er dr. Van Lommel ikke i tvil om at vår bevissthet ikke er et produkt av hjernen, men fungerer gjennom den. Resultatene av forskningen publiserte Van Lommel i 2008, i boken Consciousness Beyond Life.
    — Fra «Ta det spirituelle alvorlig!», et debattinnlegg av Harald Garmannslund, journalist og forfatter, Aftenposten, morgenutgaven tirsdag 31. juli 2012, Kultur & Meninger-seksjonen side 6.

Gjennom vitenskapelig kontrollerte situasjoner har man også lykkes i å få klare bekreftelser på at ånden fortsetter å leve etter døden. Man har således greid å opprette kommunikasjon med det hinsidige.

I 1959 greide en svenske, Friedrich Jürgenson, å ta opp på vanlig lydbånd stemmer han ble overbevist kom fra den usynlige verden. Siden da er lignende fenomener blitt gjentatt av mange forskere ved hjelp av audio- eller videoutstyr. (Se Nils-Olof Jacobson, Liv etter døden? Hilt & Hansteen AS, Oslo, 1990, oversatt til norsk av Truls Hoff). Det virker som elektronikk er lett påvirkelig av dem som ikke lenger har en fysisk kropp, og som ønsker å kommunisere med oss. I reportasjen «Åndenes nye makt» i Morgenbladet 16. november 2012 forklarer Åndenes makt-programleder Tom Strømnæss at det ikke er én gang de ikke opplever noe på Åndenes makt-innspilling. «Vi har unormalt mange store tekniske avbrudd,» sier han.

Pave Pius XII interesserte seg for denne metoden for å oppnå kommunikasjon mellom de levende og de døde. Han så på den som «en nøytral vitenskapelig metode som ikke lar seg manipulere av den menneskelige ånd, og som derfor er helt forskjellig fra spiritisme». Den franske presten Francois Brune har gjort kjent utviklingen innen denne forskningen i sin bok «Les morts nous parlent» [De døde taler til oss] (Le Félin).

Det er riktignok helt påkrevet å gå fram med stor varsomhet i det overnaturliges verden, som er full av juksemakere og drømmere. Vi kan imidlertid heller ikke uten videre feie til siden påstander om åndelige fenomener som villfarelser. Til det fins det i dag altfor mange seriøse bevis for åndens selvstendige eksistens og fortsatte liv etter døden.

Men for mange av oss forblir vår medfødte bevissthet om vår egen evige eksistens det beste bevis på at ånden fortsetter å leve etter døden. Filosofen Baruch de Spinoza (1632 - 1677) skrev: «Vi føler og opplever at vi er evige.» Den store europeiske tenker Rene Descartes (1596 - 1659) innså at vår fysiske kropp lever i den fysiske verden på en deterministisk måte basert på naturlover. Men han skjønte at sjelen, derimot, har fri vilje og således ikke kan sies å være deterministisk. Derfor konkluderte han med at vi lever i to verdener, eller «substanser», kroppen i den fysiske og sjelen i den åndelige verden, der den er fri, hevet over naturlovene. (Neste)

     Se videoen «Livet etter døden»    Se videoen «Den åndelige og den fysiske verden»

Top

Vår åndelige virkelighet

Neste