In-jin Moon talte på en endagskonferanse med «Stopp forfølgelsen av troende nå!» som tema 13. juli 2011 i Washington Times’ Arbor Ballroom i Washington DC. Tolv religiøse minoriteter rapporterte om sin kamp mot forfølgelse og fikk tips fra redaktører og journalister om hvordan de burde gå frem for å få media til å skrive om det.
Suzan Johnson Cook, USAs reisende ambassador for internasjonal religionsfrihet sa til forsamlingen:
«Jeg ser frem til å samarbeide med dere. Jeg vil gjerne høre hva hver av dere har å si, og dere kan være sikre på at jeg er en ambassadør dere kan nå.»
Den republikanske senatoren Gus Bilirakis fra Florida sa:
«Religiøs forfølgelse angår meg personlig. Min gudmor ble tvunget til å forlate Tyrkia på grunn av sin tro. Jeg kommer alltid til å være tilgjengelig for dere; det lover jeg fordi dette er en sak jeg føler sterkt for.»
Bilirakis roste Washington Times for avisens dekning av undertrykte religiøse grupper.
Konferansen fikk høre hvordan hinduer, gresk-ortodokse, muslimske uigurer fra Kina, sikher, kristne fra Kina, Egypt og Pakistan, muslimer, scientologer, bahai’er og ahmadiyyaer ble forfulgt. I hovedtalen tok In-jin Moon opp den vanskelige situasjonen til forfulgte medlemmer av Enhetsbevegelsen i Japan, hvordan de blir kidnappet og tvunget til å gi opp sin tro:
«I Japan er 4.300 av våre «brødre og søstre» i Enhetsbevegelsen blitt innesperret og utsatt for mentale, emosjonelle, fysiske og often også seksuelle overgrep. Våre medlemmer i Japan som er blitt mishandlet og brakt til taushet opp gjennom årene, trenger å bli hørt. Man burde få utøve sin tro slik man selv velger, men i Japan blir våre medlemmer nektet en slik frihet.»
In-jin Moon fortalte om sin egen tunge tid i videregående skole (high school), da dag etter dag noen av hennes medstudenter blåste sammenpressede papirkuler på henne og hennes søsken og gjorde narr av dem og kalte dem «moonies», «gulinger» og «hjernevaskede zombier»:
«Jeg vokste opp på slutten av 70-tallet og begynnelsen på 80-tallet og så med mine egne øyne hvor grusom og urettferdig religiøs forfølgelse kan være. Mange ganger ble jeg behandlet på en nedlatende måte på skolen. Jeg var noe stygt, noe laverestående. Men jeg husker at min far sa til meg: ‘Gå med hevet hode […] Husk at du er et guddommelig vesen, og at det gir deg verdighet. Livet ditt har en guddommelig hensikt – å elske og bli elsket. For hver spyttklyse som lander på ansiktet ditt, si: ‘Takk, Gud!’ og ta imot det på vegne av hver mann og kvinne og hvert barn som har vært utsatt for religiøs forfølgelse.’ Vi er alle guddommelige vesener fordi vi ble født for å elske og bli elsket. Det er det som gjør oss til mennesker. […] Så min fars lære er slett ikke komplisert – vi må lære å elske hverandre.»
