Home/Offentlig uttalelse av Emmanuel Milingo da han ble velsignet i ekteskap

Offentlig uttalelse av Emmanuel Milingo da han ble velsignet i ekteskap

Erkebiskop Emmanuel Milingo og Maria Sung Ryae SoonMesteparten av mediadekningen av begivenheten da 60 par bestående av religiøse ledere fikk sitt ekteskap velsignet av dr. og fru Moon, ble viet til den katolske erkebiskopen Emmanuel Milingos deltagelse.

I en offentlig uttalelse 26. mai 2001 sier Milingo: «Som sølibat prest var ekteskap det jeg minst av alt tenkte på. Det er bare fordi Jesus ba meg, og basert på råd og støtte fra dr. og fru Moon, at jeg nå tar dette uventede og dristige skrittet. Dette er en idé jeg har stridd med i mitt hjerte i lengre tid. Min fremtidige brud og jeg har bedt dr. og fru Moon å lede velsignelses-seremonien, lese opp bryllupsløftene og vie oss, sammen med prester fra forskjellige menigheter. Mine grunner til å gjøre som Herren ba meg og bli velsignet i ekteskap er de følgende:

[…]

1. Mos 1,27 sier: ‘Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.’ Vår Herre bekreftet dette skriftstedet da han sa: ‘Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille’ (Mt 19, 4-6). Han sier at ekteskap i seg selv representerer realiseringen av Guds hensikt med skapelsen. Siden Guds bilde er både mannlig og kvinnelig, er det bare som et par vi kan fullt ut gjenspeile hans natur. Etter han skapte Adam, sa Gud: ‘Det er ikke godt for mannen å være alene’ (1. Mos 2,18). Hans første retningslinjer til dem var: ‘Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!’ (1. Mos 1,28).

Prestenes løfte om et sølibat liv har likevel en dyp betydning i Guds frelsesforsyn. Våre første forfedre adlød ikke Gud og spiste av den forbudte frukten. De skammet seg over sin nakenhet, dekket sine nedre deler og gjemte seg for Gud. De ble kastet ut av hagen, og deres ekteskap og familieliv hadde ikke noe med Gud å gjøre. Menneskeheten har arvet den syndige arvelinjen til disse falne foreldrene. Jesus sa: ‘Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker’ (Joh 8,44). På grunn av den falske kjærligheten mellom menn og kvinner helt fra begynnelsen, har veien der man fullstendig gir sitt liv for å tjene Gud, krevd at vi ofrer slike menneskelige lyster. Paulus forklarte konflikten mellom det å tjene Gud og å være gift og priset de som ikke giftet seg (1. Kor 26-40). Jesus anerkjente dem ‘som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld’ (Mt 19,12). Mitt løfte om et sølibat liv har således vært noe jeg avla med hele mitt hjerte. […]

Akkurat som Paulus så den første kirke på ekteskap som en beklagelig nødvendighet. Litt etter litt har imidlertid kallet til å gifte seg og ekteskapets opprinnelige hellige hensikt opplevd litt av en renessanse. Idet kristendommens andre årtusen avsluttes, har mange innen kirken forstått at det offer som et sølibat liv representerer, har oppfylt sin hensikt. Vi går inn i en tidsalder da hver mann og kvinne er kalt til å realisere sin opprinnelige hensikt, som er å gjenspeile Guds bilde.

Dessverre er mange ikke i stand til å forsone sin opprinnelige lengsel med sitt løfte om et sølibat liv. Derfor har deres løfte om et sølibat liv blitt en ytre formalitet og noe de ikke kan engasjere seg fullt og helt i. Det er blitt en uoppnåelig standard. All slags skitne affærer, som f eks unaturlige lyster, uektefødte barn og andre direkte avskyelige ting man har begått i hemmelighet, er blitt en tung belastning å bære for dem som forsøker å tjene Gud. De fleste vet at det er et stadig større antall homoseksuelle prester og gravide nonner. På denne måten har Satan sitt blod fortsatt å renne inn i og gjennom Guds kirke. Dette satanske blodet må renses, og Guds sanne kjærlighet, liv og arvelinje må bli gjenopprettet. Hvis vi omskriver Paulus litt, er tiden inne til å vokse opp, legge bort det barnslige og ikke lenger se sannheten som i et speil, i en gåte, men ansikt til ansikt.

Livet mitt har vært en konfrontasjon med djevelen. Nå, idet jeg responderer på Guds kall til å bli fullt og helt som ham og gjenopprette hans opprinnelige ekteskapsideal, ber jeg at veien blir åpnet for mange flere til å atskille seg selv fra Satan, rengjøre sin ånd og kropp og bidra til å rense og fornye kirken. […]

Jeg har kjempet med konflikten mellom Guds kall og lydighet til kirken, men vet samtidig at mange som er større enn meg, fra helgener til reformatorer, har vært stilt overfor det samme dilemma. Slik som dem ønsker jeg ikke å forlate den kirken jeg elsker, og likevel kan jeg ikke annet enn å følge der Herren leder meg.

Jeg ber at det at jeg har tatt imot Guds ekteskaps- og familieideal med åpne armer, og min beslutning om å følge der Herren og min samvittighet leder meg, samt mitt engasjement for å frelse Afrika og verden, vil bevege de troendes hjerter og hjelpe til med å vekke kirken idet den går inn i et nytt årtusen.. For 2 000 år siden kjente ikke nettopp de som Gud hadde forberedt, sin besøkelsestid. Selv da Jesus forkynte at Guds rike var nært og prekte et nytt evangelium, sa de som klynget seg til fortiden, at han var en djevel. Da han renset templet, var de religiøse lederne bare opptatt av den trussel han utgjorde mot deres maktposisjon. De hadde hverken øyne som så eller ører som hørte. La oss se til at vi ikke gjentar fortidens synder. […]

Dr. og fru Moon forkynner til hele verden det universelle idealet som familien representerer, og har aldri bedt meg om å fornekte eller forlate min katolske tro. Jeg har selv bedt Far og Mor Moon om å arrangere og velsigne mitt bryllup fordi jeg respekterer den spesielle oppgaven Gud har utnevnt dem til, nemlig å bygge ekteskap og familier der Gud står i sentrum. Jeg har virkelig sett at Guds rike bare kan bli opprettet her på Jorden gjennom sann kjærlighet. En slik kjærlighet kan kun bli realisert gjennom familier som har Gud som sentrum. Dr. og fru Moon gjør Vår Herres arbeid.

Jeg kan si med hele mitt hjerte at dr. Sun Myung Moon er en mann velsignet av Gud. Hans arbeid for Gud begynte allerede i ungdomsårene da Jesus Kristus kalte ham. Jeg har selv vært vitne til hans innsats og engasjement for å forene mennesker fra enhver tro og bryte ned barrierene mellom de forskjellige raser. Jeg har bedt i timevis for å finne ut hvem dr. og fru Moon er, og Vår Herre har veiledet meg, slik at jeg kunne forstå og verdsette deres spesielle hellige oppgave som i rollen av Sanne foreldre går ut på å bygge kjærlighetsfylte familier med Gud som sentrum blant mennesker fra enhver tro. Jeg har selv sett at dr. Moon har en dyp forståelse av den åndelige verden, slik jeg har opplevd den.

Jeg ber alle troende innstendig om å være mest opptatt av å møte den levende Gud og gjøre det han vil. Jeg ber at min kjære kirke vil gjøre mer for å restrukturere sin ‘modus administrandi’. Jeg vil minne dem som har lett for å dømme Far og Mor Moon sitt universelle budskap og oppgave, uten å finne ut for seg selv, om at nesten hver profet og hellig mann eller kvinne ble misforstått og forkastet. Jeg kan nå bare huske det Stefanus sa i Apg 7,51-52: ‘Stivnakker, som dere er, og uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere. Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham […].’

[…] Den samme levende Gud som ledet meg til et liv i hans kirkes og hans folks tjeneste, har nå ledet meg til å arbeide med den ærede dr. Sun Myung Moon og hans kone. Jeg blir ikke medlem av dr. Moons kirke, for hans arbeid er ikke bare for én kirke, én nasjon eller én rase. Det går ut på å bryte ned barrierene mellom samtlige raser, nasjoner og trosretninger og opprette himmelriket på jorden. Jeg ba til Jesus, og Herren selv viste meg at hans rike må bli opprettet av menneskelige hjerter og hender og må baseres på sann kjærlighet og sanne familier. Han har velsignet dette hellige arbeidet og har bekreftet at jeg er inne på den rette vei. Jeg takker Gud for dr. og fru Moon sitt klarsyn og eksempel og lover å arbeide sammen med menn og kvinner fra alle trosretninger for å realisere Guds ideelle verden, fylt med fred, lykke og kjærlighet, noe som er den egentlige oppgaven til enhver religion. Måtte Gud velsigne alle som hungrer og tørster etter rettferdigheten.»